- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVII. Nordre Trondhjems Amt. Anden del (1898) /
152

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152

NORDRE TRONDHJEMS AMT.

Vanvik, ytre, gammelt navn Vagnvikar, flertal af Vagnvik.
1ste led kan opfattes som et elvenavn. Der gaar et par bække
forbi gaardene. Gaards-nr. 115, brugs-nr. 1, af skyld 10.73 mark,
har 3 husmandspladse. Udsæd: 1.5 hl. byg, 5 hl. havre, 10 hl.
poteter. Husdyr: 6 heste, 28 storfæ, 11 faar, 2 svin og 13 høns.
Redskaber: 1 slaamaskine, 1 hesterive og 2 kjærrer.

Gaardens areal er efter jordbrugstællingen i 1907 227 maal
dyrket jord, 40 maal naturlig eng paa indmark samt 2 000 maal
havn med skogbestand.

Vanvik, ytre, gaards-nr. 115, brugs-nr. 6 og 7, af skyld
10.69 mark. Udsæd: 0.5 hl. byg, 1.5 hl. havre og 15 hl.
poteter. Husdyr: 5 heste, 13 storfæ, 13 faar, 3 gjeter, 2 svin
og 7 høns. Redskaber: 1 slaamaskine, 1 hesterive og 2 kjærrer.

Gaardens areal er efter jordbrugstællingen 1907 100 maal
dyrket jord, 10 maal naturlig eng paa indmark, 50 maal
ud-slaatter i udmark, 60 maal havn uden skogbestand samt 900 maal
skogmark.

Gamle gaardnavne i Leksviken herred:

Solli, store og lille. De ældre former, hvorefter gaarden
skulde hedt Solem, beror vel paa en misforstaaelse.

Gangstad forklares som sammensat med et ellers ikke i
Norge paaviseligt mandsnavn Gagni, altsaa oprindelig Gagnastaöir.

Roten er ofte brugt nordenfjelds som navn paa smaagaarde
og pladse; vel af rot, trærod.

Præstlien maa engang have været underbrug under
præste-gaarden.

Øverland, gammelt navn Ølraland, Øvregaarden, et især paa
Vestlandet ofte forekommende navn, som vel i regelen hentyder
til en deling af en ældre gaard.

Aunet har gammelt navn Heraskögr, hareskogen, af heri, hare.

Tetlien. Sandsynlig ligger der et elvenavn i 1ste led, og
man kunde da snarest tænke paa elvenavnet Tessa (oprindelig
Pessa) som endnu er bevaret i Vaage.

Melhus, gammelt navn Meöalhüs, den midterste gaard.

Fossan, gammelt navn Forsar, flertal af fors, fos.

Kruken, gammelt navn Kruka. Det er sandsynlig et
elvenavn. Man kunde maaske sætte det i forbindelse med kruka,
rummet mellem de sammenholdte hænder, den nederste
baand-samling paa kornstøren. Gaarden ligger mellem to bække, som
gaar ned til Indreelven.

Finbuan. Fin- er vel her snarest at opfatte som folkenavnet.
Sidste led er flertal af büö, bod.

Hostein, gammelt navn Hästeinn, den høie sten, sigtende enten
til en bergknaus eller en høi jordfast sten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:48:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/17-2/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free