- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVII. Nordre Trondhjems Amt. Anden del (1898) /
640

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

640

’ NORDRE TRONDHJEMS AMT.

høie Kjørskar. Østlig for dette ligger Østre Brandsfjeld med
trigonometrisk varde, 1 041 m. høit. Fra Brandsfjeldet sees
Lak-sjøens omgivelser; videre sees Lurusneisen, Fosdalsklumpen,
Gusli-piggen og Andorfjeldet.

Brandsfjeld falder bråt sydover mod Nesskaret, svagere til
de andre kanter, og nordover følger et myrlænde, med smaatoppe
mod Otersjøen og Skjelbredvatn. Mellem Tisvatn og Laksjøen er
der mindre toppe med mellemliggende myr og smaatjern. Her
ligger Nordre Tisvasklumpen, 702 m. høi, og Løismundhaugen, 600 m.,
ved Laksjøens sydkant.

Strækningen begrændset i vest af Rengen, Ulen,
Lenglingen, Holdelven, Tisvøtn, Djupvatn og
Djup-vaselven, i nord af Sandsjøen, skaret over til
Kve-sjøen og Murusjøen grændser i øst til Sverige. Det er
en vid strækning. Den vestlige og nordlige del fra Sandsjøen,
Kvesjøen og Murusjøen er et myrlændt skoglandskab, den østlige
del optages af Hartkjølens ødemarker, er sterkt kuperet med steile
styrtninger og enkelte eiendommelige toppe.

Dalfører i denne strækning sydfra er Eidetelven—Gravaaens
dalføre, som kommer ind over rigsgrændsen noget nord for
Holm-skog røs, fortsætter om Stuguvatn og mod nord som en trang
dal, gjennemstrømmet af Gravaaen. Ved Stugunes sæter deler
dalen sig, en sidedal gjennemstrømmet af Stria gaar nordvestlig
og taber sig i myrerne nord for Striberget, og den anden sidedal,
Kvernelvens dal, gaar østlig og nordlig under Penningkeisens og
Strifjeldets vestskraaninger.

Storaaens dalføre er en sidedal til hoveddalføret og gaar fra
Lenglingens søndre del nordøstlig op mod Hartkjølens
sydvest-skraaning. Dalen er i den nedre del trang med bratte fjeldsider,
men gaar saa gjennem myrlændte strøg.

Lutras dalføre gaar fra Sandsjøens sydbred først sydlig, bøier
saa mod sydøst ind mellem Lille Bursklumpen og Mærrafjeldet
og taber sig i skaret nord for Hartkjølen.

Fra Murusjøens sydbred gaar Fiskløsas dalføre sydlig op i
Hartkjølen mellem toppen Skotløi og Akavasfjeldets nordre del;
her bøier den sydøstlig mellem Akavasfjeldet og Mærrafjeldet og
taber sig ved rigsgrændsen. Dette dalføre gjennemstrømmes af
Fiskløsa, er ubeboet; i den nordlige del er skog.

Et stykke nord for Oivisrøset, nr. 188, kommer Avundsbækkevs
♂a£ind fra Sverige og deler sig op mod Hartkjølens østskraaning;
en arm bøier sydlig mellem Oivisfjeldet og Strifjeldet og gaar over
i en dal, som fra sydøst stikker op mellem disse fjelde. Toppe
her er: Akavasfjeldet med Akavasørene, har trigonometrisk varde,
1 126 m., og sydligst ligger Äkarumpen, 1 080 m. Dette fjeld
falder steilt mod Fiskløsas øvre del, fortsætter nordover paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:48:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/17-2/0650.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free