- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Første del (1907) /
581

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

JORDBRUG.

581

Haveblomster. Endel haveblomster kan vokse og trives langs
kysten lige til Finmarken, saaledes tulipanen, keiserkronen,
tigerliljen, perleblomsten, sneklokken, pintseliljen, havemelcle,
asters, tusenfryd, georgine, solsikke eller solvendel, fløielsblomst,
kamelblom eller kamilleblom, ringblom, kornblom; hvid
evighedsblomst er prydplante til Hammerfest. Pigæblet gaar til Finmarken.
Marie nykleband eller nykleblom er dyrket som prydplante til
Vadsø. Aurikelen er en almindelig prydplante lige til
Østfin-marken.

Bergfru eller fjeldfru (saxifraga) optræder i Norge med 13
vildtvoksende arter. Enkelte af dem, som porcellænsblomsten,
kan dyrkes lige til Hammerfest. Jomfruen i det grønne er en
almindelig prydplante og gaar til Finmarken, ligesaa akeleie, der
forekommer vild til Alstenø. Pæon, den dobbeltblomstrende,
mørkerøde form dyrkes til Finmarken. Levkøien er en af de
almindeligste prydplanter og dyrkes helt til Finmarken; den giver modent
frø paa Grøtø. Den kan dyrkes uden noget andet dække end
sneen lige til Bodø. Natviolen blomstrer lige til Finmarken; den
er uden lugt saa længe solen er paa himmelen om natten, men
naar aftnerne begynder at mørkne, dufter den. Reseda dyrkes i
næsten alle blomsterhaver.

Stedmorsblomst eller blaasoleie dyrkes almindelig til
Finmarken i blomsterhaverne og optræder med pragtfulde farver;
blomsten er maaske vakrere her end i det sydlige Norge.
Humleblom gaar til Finmarken. Mjødurt eller spiræa vokser vildt til
Finmarken, og mange arter er dyrket og gaar til Finmarken.
Arter af lupiner kan dyrkes i Nordland.

Haveblomster, som har vanskelig for at vokse i Nordland,
er den hvide lilje, som vistnok skyder blade paa Steigen
præstegaard, men den blomstrer ikke. Hyacinthen kan blomstre i
Ivabel-vaag. Liljekonvallen eller gjeitskjørpen findes i det mindste til
Bodø; dens tørrede og pulveriserede blade er i Nordre Bergenhus
amt benyttet til snus. Sverdliljen eller mækjen vokser til Lofoten.
Paaskeliljen kan vokse i Kabelvaag.

Rævehalen er dyrket i Kabelvaag; alant trives i Steigen,
men giver ikke modent frø; kaprifolium har holdt sig i Steigen
og givet moden frugt; syrin holder sig godt i Steigen, men
blomstrer ikke før sidst i juni; Trondenes i Tromsø amt er det
nordligste sted i verden, hvor syrinen har blomstret; lavendelen
er dyrket til Steigen, hvor den blomstrer sidst i jiili.
Krusemynten trives helt til Maalselvdalen, og pebermynten dyrkes som
prydplante og har holdt sig til Grøtø. Melissen blomstrer i
•Steigen, og isoppen giver frø i Steigen.

Kornvalmuen har givet moden frugt i Steigen og
Maalselvdalen. Valmuen vokser i Nordland, og nogle arter har givet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:49:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-1/0601.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free