- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Første del (1907) /
683

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SKOG OG MYRER. (379

er maalt to træer i 1864 65 aar gamle, det éne var 10 m. høit.
Den vokser helst paa solsiden, i birkekrat, paa utilgjængelige
fjeldvægge, og paa torvtag.

Rogn findes paa alle Lofotens større øer, endog paa øerne
ved Røst, saaledes paa Haan sø ved Røst, dog kun som krat af
ringe høide, 0.3 m. høi op til 0.6 m. Paa Moskenesøen bliver
den storre og buskagtig, op til 2.5 m. hoi, og naar op til 379 m.
o. h. Paa Vestvaagø naar den en høide af 4 m., og ved
Svolvær-vatn paa Østvaagø bliver den 6—7 m. høi og 11 cm. tyk i
bryst-hoide. Paa fjeldene omkring Svolvær er den iagttaget op til
426 m. o. h. Paa Hadseløen kan den blive 7.5 m. hoi.

Rognen naar søndenfor Bodø op til 740 m. o. h., i
Nordfolden 6<>0 m., i Ofoten 535 m., paa øerne syd for Bodø 449 m.
og i Lofoten 426 m. Rogn er efterspurgt i Nordland til
udplantning i de skogfattige odistrikter. Det er ikke hvert aar, at
rognebærene modnes i den nordlandske sommer. Den har stor
modstandskraft og gror villig, hvor alle andre træer slaar feil.

Et haardfør! og villigt træ, er den med Rognen beslægtede
asald fsorbus hybrida). Den er vildtvoksende til Tomma paa
Helgeland (66c 14’ n. br.). Paa Bærø i Vefsenfjorden er der
frodige eksemplarer, der sætter frugt. I Bodø planteskole (67° 18’
n. br.) trives asald udmærket, fryser ikke ned om vinteren; den
skades ikke af haren, som ellers er slem og intet sparer i
planteskolerne, naar den faar indpas. Træet har vistnok sin rette
anvendelse i Nordland.

Istervidjen (salix pentandra) gaar til Finmarken. Den naar i
Folden op til 286 m. o. h., i Skjerstad 146 m., paa Hemnes 121
m., i Rødø 35 m.

Seljen (salix capræa) kan blive høi. Ved gaarden Dønnes
blev i 1884 maalt en selje, som var 7—8 m. høi og havde en
krone paa 11 m.s diameter. Ved gaarden Store Hegge huggedes
i 1876 et seljetræ, som var 20—-21 m. høit, og en skive af dette
træ holdt 76 cm. i diameter, og træet var 78 aar gammelt. I
amtefs nordre del vokser den op til 351—466 m. o. h., i Ofoten
til 496 m., paa øerne i Lofoten og ved Bodø 137—271 m.

Uldvidjen (salix lanata) naar i Lofoten op til 1011 m. o. h.
Polarvidjen (salix polaris) naar i Ofoten 1 062 m. o. h.
Rynke-vi tlj en (salix reticulata) sammesteds 1041 in. o. h.

Dvergbirken, hjørkepors, fjeldrape (betula nana) har mange navne.
Den er almindelig i Nordland baade tilfjelds og længere nede.

Alm (ulmus montanus) vokser i den sydlige del af amtet og
er iagttaget saa langt nordlig som paa Arstadaasen i Beierdalen,
49 m. o. h., og paa 67° n. bredde.

Schiibeler omtaler dens forekomst længer nord, saaledes paa
Steigen og ved Kabelvaag, men paa disse steder er den vistnok plantet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:49:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-1/0703.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free