- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XIX. Tromsø Amt. Anden del (1899) /
160

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

18(1

TKOMSØ AMT.

med rækved, saaledes Mefjordbotn, Mefjordvær, Teistevik, Sundsvik,
Ersfjord, Kjerringvik.

Fiskeri er den vigtigste næringsvei i herredet. De største
fiskevær er Mefjord, Havn, Bergsøerne, Gryllefjord, Torsken,
Holmen-vær, Svellingerne og Ørja. Det vigtigste vær er Holmenvær.

For Holmenvær opgaves fisket omkring 1878 at drives:
Vinterfisket med 16 å 20 baade å 3—4 mand. Udbytte 21 600 kr.
Sommerfisket - 45 — 12 600 -

Høstfisket - 45 — 7 200 -

Tilsammen 41 400 kr.

For 1894 foreligger officiel statistik, der udviser:
Vinterfiske: Belæg: 20 kjøbefartøier, 30 logisfartøier,

15 garnbaade, 170 linebaade, 900 mand. Udbytte kr. 135300
Loddefiske: Belæg: 5 kjøbefartøier, 2 fiskefartøier, 85

linebaade, 411 mand.......Udbytte - 63490

Sommerfiske: 30 snørebaade, 40 notbaade, 240 mand

Udbytte - 25 250

Samlet udbytte kr. 224040

Før moloen byggedes, kunde intet fartøi ligge i Holmenvær.

De vigtigste fiskerier er skreifisket og
sommersild-fisket, og paa de fleste fiskevær fiskes der aaret rundt.
Omkring 1893 begyndte man at fiske med saakaldte smaafiskegarn ; de
er ikke dybe, 25 masker, 25—30 favne lange; der bruges op til 30
garn i lænken, sædvanlig 10—12. De sættes paa grundt vand
ned til 70 favne. De fisker torsk, der tilberedes til titling. Dette
fiske er idethele uafhængigt af veir og vind, og de kan trække,
naar de vil.

Paa Svendsgrunden, en skreigrund mellem Trælen og Oksen,
fiskes opsigfisk fra januar.

Kveiten fra Senjens kyst er bekjendt. Kveitefisket har
taget opsving. Et engelsk-norsk kompagni driver med 30 kuttere.
Maaske fiskes 40 000 kg. kveite om aaret. Brosme og lange fiskes
om vaaren og er i den senere tid steget i pris. Derhos fiskes
en hel del stenbit. Hysen liar været forsvunden, men nu
eiden kommen igjen. Der er ikke lidet flyndre, men den er lidet
paaagtet. Laks fiskes i havet med kilenøter. Sild fiskes hvert
aar i Berg; Sifjord i Torsken er en større sildefjord, Torskenfjord,
Nordfjord i Berg, Steinfjord og Ersfjord er sildefjorde.
Storsild-fisket var i sin tid betydeligt i Berg. Paa kogefisk er der rigelig
tilgang, naar veiret tillader folk at komme paa sjøen. Det viser
sig, at de, som fisker hjemme, ofte "har ligesaa stor fiskemængde
som de, som har været i Lofoten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:51:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/19-2/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free