- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XX. Finmarkens Amt. Første del (1905) /
671

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HVAL OC. HVALFANGST.

hensigt ved granatens sprængning i det anskudte dyr at dræbe
dette og dels at fæste hvalen gjennem harpunen og den kraftige
line til dampskibet, som saa med sin kraftige wineh kunde hale
dyret ind til fartøiet.

Om dampskibet skulde være tilstrækkelig letvindt at
manøvrere, kunde det ikke gjøres saa stort, at flendsning kunde ske
ved skibssiden og spækket bringes i lasterummet; alt dette
foregik i land ved hvaletablissementerne i en eller anden bekvem
havn nær det felt, hvor fangsten foregik. Dette er det
karakteristiske ved fangsten af finhval i Finmarken.

Spidsgranatharpunen var det redskab, som gjorde hele denne
bedrift mulig. Granaten skrues fast paa harpunen, saaledes at
dens ladning antændes, naar et med syre fyldt glasror knuses.
Harpunens klør springer ud og borer sig ind i hvalkjødet, naar
harpunen træffer. Redskabet er 1.35 m. langt og kanonen af
3 toms kaliber. Først paa 15 favnes afstand er man selv med
de bedste greier sikker paa at kunne træffe. Der bruges en 300
favne lang line, af hvilken forloberen ligger skudt op foran
kanonen og resten i lasterummet bag winchen. Denne svære
tunge line gjør, at skuddet maa affyres paa nært hold.

Naar hvalen ikke dør straks, efterat granaten er sprunget,
sætter den først ned mod dybet og senere med stor fart forover.
Hvalfangerne fortæller om, hvorledes de har ladet dampskibet
arbeide med fuld fart agterover og alligevel er blevet slæbt
forover med dampbaadsfart i mangfoldige timer. Naar hvalen
udmattes, kortes ind paa linen, indtil man har den 50—60 favne
fra fartøiet. Da søger man fra baad at give den den sidste rest
med landserne.

Hvalfangsten, saaledes som den foregik med Sven Foyns
redskaber, skal her omtales:

Udpaa morgensiden bliver udkigstønden besat, og medens
damperen duver udover for sagte fart, gjøres linerne istand og
den lille kanon bliver ladet, harpunen efterseet og alle
forberedelser trufne for fangsten.

Der meldes hvalblaast et stykke nord i havet, og der
sættes fuld damp paa maskinen.

Eftersom damperen nærmer sig dyret, øges og mindskes farten,
idet manden i udkigstønden folger hvalens gang efter de
op-boblede luftblærer. Der manøvreres varsomt, og damperen krydser
til høire, til venstre, medens hvalen, der følger sine luner, snart
kommer tverskibs, snart vender, kommer imod, vender igjen og
staar tilhavs; dens tunge ston høres snart nærmere, snart
fjernere, snart til styrbord, snart til bagbord — til den med et
skyder op indenfor skudvidde foran skibsbaugen, og skytteren,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:51:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/20-1/0689.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free