Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BYEN OG DENS GATER.
59
Slotsherren Peder Hansen lod efter sin tiltrædelse i 1536
Jomfrutaarnet forhøie.
Sydligt for Jomfrutaarnet ligger Munket aar net, tidligere
benævnt det runde taarn i Almegaarden, opført af graasten i 2
etager. Paa vestsiden af taarnet er en fritstaaende mur af
graasten med port, som fører ned til det forsænkede batteri.
Det gamle, runde murtaarn i gaardens sydlige ende, det
saakaldte Munketaarn, er opført af Kristian Munk til Toberup
i Sønderjylland, som var høvedsmand paa Akershus fra 1556—72.
Det er i beskrivelser af Akershus oftere feilagtig kaldt «Knuts
taarn». Det sterke taarn har været benyttet til opbevaring af
kronregalierne og har efter dette i folkemunde faaet navnet
Eegalietaarnet. Regalierne opbevares nu i Norges bank.
Vestlig for Nordfløien ligger Knutstaarnet, som i ældre tid
kaldtes Kanniketaarnet.
Akershus har sin historie og sin bygningshistorie, hvilken
sidste er vanskelig, da det ikke er bragt helt paa det rene, i
hvilken tid de forskjellige dele af slottet er opført, og den
historiske undersøgelse og den arkæologiske synes ikke at
forliges.
Arkitekt Peter Blix begyndte undersøgelser paa Akershus i
1890-aarene, og han fortsatte i flere aar. Bygningerne brugtes
dengang som arsenal og var overlastede med vaaben, saa
adgangen for arkitekten til at anstille undersøgelser var noksaa
begrændset. Arkitekt Blix udgav et vakkert planche verk «Akershus
1298 til 1898».
«Historiske undersøgelser af Akershus slots bygningshistorie»
blev publiceret af G. Storm i 1901.
Da der ikke findes nogen beskrivelse fra borgens første tid,
er kjendskabet til, hvordan den fra først af virkelig saa ud,
noksaa fattigt.
Tidligere antog man, at der i Haakon V Magnussøns tid kun
var et ganske lidet anlæg, som blev udvidet for saa at naa sin
høieste glands under Kristian IV. Blix var inde paa den
tanke, at bygningens historie var en anden.
I slutningen af 1890-aarene dannedes der en komité,
Akers-huskomitéen, for at restaurere borgen paa Akershus. I 1905
anmodedes arkitekt Sinding-Lar aen om at udarbeide forslag til at
istandsætte Nordfløien.
En afgjort hindring for undersøgelsen af væggene var de i
samtlige rum forhaandenværende svære lagere af vaaben. Disse
blev paa Akershuskomitéens foranledning fjernet fra slottet.
Trods professor Gustav Storms grundige undersøgelser er
slottets ældre bygningshistorie usikker, og en restauration bliver
meget vanskelig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>