- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III. Kristiania. Første del (1917) /
77

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BYEN OG DENS GATER.

77

Der er et hundrede aar gammelt billede af Flintoe, seet fra
Pilestrædet. Karl Johans gate og Drammensveien viser sig paa
dette som et landskab, hvor der græsser kjør og andre dyr.

Om vaaren i flomtiden kunde man i ældre tid paa stille
aftener ved Griinings løkke høre brusen af en liden fos, der
fandtes paa oberst Vosgraffs løkke, «Vendom», i Pilestrædet,
omtrent hvor Holbergs plads nu ligger. Denne fos dannedes af den
lille bæk, der kom fra Bolteløkken og senere har været kaldt
Bisletbækken; den gik over Tullinløkken bag Universitetet og over
Karl Johans gate og fru Griinings have og løb ud i Piperviksbugten.
Den er nu kun en overbygget kloak. Der var høie lerskrænter
paa dens bredder paa Tullinløkken, hvor professor Halvor Rasch
(født 1805, død 1883), efter hvad han fortalte paa sine
forelæsninger over zoologi, i sin ungdom havde skudt bekkasiner.

Det samme berettede Asbjørnsen, som ogsaa drev ørretfiske
i Akerselven ved Sagene. Traditionen beretter, at man gik paa
harejagt i Uranienborgskogen.

Omkring 1830—-40 blev i enkelte aar omkring Kristiania
næsten alle omegnens gaardshunde revne ihjel af ulve, og ved
en dam lige ved Ullevaal blev i februar 1844 otte ulve dræbt
ved stryknin paa en nat.

Karl Johans gate fører fra Østbanestationen og
Jernbanetorvet først gjennem et travlt forretningsstrøg, og denne del af
gaten indtil Øvre Slotsgate kaldtes, som berørt, Østre gate, indtil
hele gaten i 1867 flk navn af Karl Johans gate.

Stor udfyldning har fundet sted ved Østbanens station ved
det nuværende Jernbanetorv og i den del af Vaterland, som støder
op til dette. Dette strøg benævntes før Sagbanken og er helt og
holdent opstaaet ved opskylning og opfyldning; endnu i midten
af 18de aarhundrede strakte sjøen sig efter karter op til det
gamle fattighus, som laa ved Jernbanetorvets øverste ende, og
sjøen gik og langt ind paa grundingen ved elvens østre side.
En i Vaterland boende kjøbmand, Peter Løgstør, opfyldte før
1740 en meget betydelig tomt langs Akerselven ud imod dennes
munding, hvorved vasdragets udløb reguleredes og rum indvandtes
til de pladse, hvor Kranbryggen nu ligger, og derved blev grunden
lagt til udfyldning af trælasttomterne udenfor Sagbanken.

Østbanestationen blev tat i brug i 1854, da
Kristiania—Eids-voldsbanen blev aabnet. Den nuværende station er opført i 1878.
Siden den tid er kommet til flere baner, som har sin endestation
her, saaledes Smaalensbanen i 1879, Nordbanen i 1900 og
Bergensbanen, som var færdig i 1909.

Kristiania Østbanestation er i aarenes løb bleven forliden for
trafiken. Det hjælper ikke, at der er rullende jernbanemateriel
nok, hvis ikke stationerne udvides i forhold. Det har vist sig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:34:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free