- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III. Kristiania. Første del (1917) /
309

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BYENS FORTID.

309

hertug Erik sin datter Ingeborg til egte, ligeledes at give hertug
Valdemar sin afdøde broder kong Eriks datter, som ogsaa hed
Ingeborg, til egte med en medgift af 3000 mark sølv.

Hvis kong Haakon afgik ved døden før hertug Eriks og
jomfru Ingeborgs bryllup uden at efterlade nogen egtefødt søn,
skulde dronning Euefmia og raadet give hertug Erik jomfru
Ingeborg til egte tilligemed Norges rige, dog maatte han ikke
indsætte andre sysselmænd m. m. end indfødte nordmænd.
Bestemmelsen om tronfølgen var vel for hertug Erik den vigtigste
og den, for hvis skyld han egentlig havde sluttet den hele traktat.

Hertug Erik holdt ikke sit løfte om at overlade kong Haakon V
Konghelle og de andre nævnte besiddelser. Da han ikke kunde
faa Ingeborgs, kong Haakons datters, haand uden at holde sit
løfte, indledede han underhandlinger med Erik Menved. Der
indlededes en forbindelse mellem Erik og det danske kongehus
ved et forslag om giftermaal mellem ham og Sofia, en datter
af kong Erik Glippings søster Richiza og den mecklenburgske
fyrste Nikolas af Werle. Sofia var ogsaa, ligesom Ingeborg,
et barn, men det voldte i de tider ingen betænkeligheder.

Efter en fred, sluttet i Helsingborg i 1310, skulde hertug
Erik frasige sig al den fordring, han maatte kunne have paa
Norges rige og paa jomfru Ingeborgs, kong Haakons datters, haand,
hvorimod hun skulde indgaa egteskab med junker Magnus, kong
Byrges søn. Hertug Erik skulde derimod egte Sofia af Werle.

Hvis Norges konge ratificerede denne traktat, skulde
hertugerne tilbagegive ham Konghelle slot; vilde han derimod ikke
ratificere den, skulde hertugerne beholde Konghelle slot.

Kong Haakon meddelte vistnok sin endelige ratifikation paa
traktaten, men ikke uden kjendelige tegn paa sin misfornøielse
med og mistillid til hertugerne.

Hertug Erik begyndte i 1311 atter at nærme sig kong Haakon
og at afbryde forbundet med kong Erik Menved og trolovelsen
med Sofia af Werle. Rimkrøniken omtaler en sammenkomst
mellem hertug Erik og kong Haakon ved Stensø, vistnok Stensø
havn i Halland’, lidt söndenfor Falkenberg, og her, ßiger den,
fik hertug Erik atter tilsagn om at faa kongens datter Ingeborg
til egte og var fra den tid af stedse i god forstaaelse med kongen.

Kong Haakon lod i 1312 alt indrette paa det prægtigste til
et bryllupsgilde i Oslo. Her indfandt sig da begge hertugerne
til Mikkelsmesse, 29de september, paa hvilken dag det dobbelte
bryllup stod mellem hertugerne og de to prinsesser Ingeborg.
Rimkrøniken skildrer den pragt og de festligheder, der ledsagede
det, som ganske overordentlige.

Dronning Eufemia, der vilde have frydet sig saa inderlig
over at se dette sit kjæreste ønske opfyldt, var ikke længer i live.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:34:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free