Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BEBYGNING I I)ET GAMLE OSLO.
3
nærheden af den nuværende Ladegaard eller den gamle
bispe-gaard; efter Nicolaysens undersøgelse laa vandlinjen mindst 400
alen (251 m.) nedenfor Ladegaardens hovedbygning. Dette er
bekræftet ved senere udgravninger.
Kartet viser, hvorledes store strækninger af Oslo og
Kristiania i ældre tid stod under vand.
Udgravningerne, især paa kirketomter i Oslo i 1860-aarene
ved Nicolaysen, i 1870-aarene ved Blix og i 1880-aarene ved Joh.
Meyer, har bragt bedre rede i Oslos topografi. Hallvardskirken,
Mariakirken paa Øren og den nærliggende Kongsgaards ruiner er
blottede, den gamle Bispegaaid (nu Ladegaarden) er sikkert
paa-vist, og den nye Bispegaard er erkjendt som det gamle
Dominikanerkloster og dettes kirke; Nonneklosterets beliggenhed er
paa-vist paa «Leiran» (Grønlandsleret), medens man tidligere søgte
den oppe paa Aakeberghøiden (ved Bodsfængslet); stederne for de
mindre kirker kan man tildels nogenlunde sikkert pege paa.
Vestre stræde eller Langstræti — vestra strceti — gik fra
Gjeitebroen (Geitabrii) gjennem hele byen til Leiran og svarer
omtrent til nuværende Oslo gate.
Orestrædet (Eyrastræti) eller Søndre stræde gik op fra Øren
ved Mariakirken forbi Saksegaard og mundede ud i Oslo gate.
Den kan endnu for en stor del følges og kaldes nu
Sakse-çjaards gate.
I flugt med Ørestræde, krydsende Oslo gate og gaaende
opover ind i nuværende St. Hallvards gate, var der en gate, der
svarer til en paa et kart fra 1766 afsat gate. Den har maaske
hedt Østre stræde eller Eystrastræti. Den nuværende St. Hallvards
gate fortsatte som nu op til Mçrtustokkr.
Hertil kom to tvergater eller almenninger: Biskopsalmenningen,
endnu i 1562 kaldt Bispens gate, senere kaldt Strandgaten, er
nu igjen kaldt Bispegateu; Klemenskirkealmenningen gik ned til sjøen
omtrent langs sydsiden af jernbanens mekaniske verksted, men
dens beliggenhed er ikke helt sikker. Af kirker og andre
offentlige bygninger laa Nonnesetr kloster paa hjørnet af Oslo gate og
Schweigaards gate tæt nordenfor Hovinbækken. Klejnen skir ken laa
uden tvil lige op for den ovennævnte ålmenning med samme
navn. Prædikebrødreklosteret laa paa den nuværende bispegaards
tomt, og nær denne laa St. Annas gildehus og senere Skolen paa
bispeboligens tomt. Kannikehuset laa mellem klosteret og St.
Hallvards kirke; den gamle Bispegaard laa paa Ladegaarden. St.
Hallvards kirke og Korsbrødreties gaard Ian ved den nuværende St.
Hallvards plads. Nikolauskirke laa, før den blev flyttet af Haakon
Haakonssøn, mellem Gjeitebro og mundingen af
Saksegaards-gaten. Minoriterklosteret (Franciskanerklosteret) laa, hvor nu Oslo
kirke ligger. Laurentii kirke med hospital laa sandsynligvis et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>