- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III: Kristiania. Anden del (1917) /
23

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BF.BYGMNG I l)ET GAMLE OSLO.

23

Senere forsvinder klosteret med sine bygninger fra jordens
•overflade.

De senere lensmænd over Nonnesetr gods var Erik Munk til
Hjørne (1565—66); Jens Holgerssøn Ulfstand, der fik det 1566 til
belønning for sit heltemodige forsvar af Baahus slot, men døde
straks efter; Anders Kjeldssøn Bing (1566 til sin død 24de
december 1589); Sten Bilde (1590—96); Peder Basse (1596 — 1601);
Herluf Daa (1601—03), hvorpaa lenet, hvorfra meget gods da
mageskiftedes til kansleren Hans Pederssøn Basse tnod Sem gaard
paa Eker, lagdes efter de øvrige gaardes beliggenhed dels under
Akershus, dels under Baahus, indtil det blev embedsløn for
Norges kansler Anders Green (1605—14) og Jens Bjelke (1614—59).
Ved den sidstes død 4de marts d. a. fik sønnen Henrik Bjelke
og hustru Edel Ulfeld lenet paa begges livstid.

Til Nonnesetr hørte vistnok ogsaa et hospital paa Hovin i
Aker. Det kaldes Hofvinar spitali i Røde bog og havde en
kirke, hvortil egne præster nævnes flere gange Det var viet til
Maria ligesom Nonnesetr. Efter Jens Nilsson var kirken af sten.
I hans tid stod endnu noget af muren igjen.

Dominikanerklosteret, prædikebrødrenes kloster, claustrum sandi
Olavi, upp til brødra, laa paa den tomt, hvor Bispegaarden nu er
og i dennes have.

Ved udgravningerne 1865 viste det sig, at tre hvælvede
rum under nuværende gaards vestre fløi endnu var bevaret. De
nederste dele var opført af huggen sten, de øvre af teglsten.

Det øvrige af klosteret ligger endnu under jorden i
Bispegaarden have. Det har som sædvanlig havt en aaben firkantet
midtgaard omgiven af hvælvede korsgange paa alle sider; om
■denne midtgaard, hvis grændser endnu tydelig sees, laa klosterets
bygninger, saaledes at kirken dannede nordsiden. Kirkegaarden
laa dels nord og dels øst for kirken.

Tæt øst for klosteret og i nord for Hallvardskirken laa
Korsbrødregaarden. Klosteret nævnes förste gang 1240, da Haakon
Haakonssøn havde besat klosterets grund. Antagelig er det stiftet
ca. 1230.

Kundskaben om dette kloster er ^øvrigt saare ringe. Den
ældste formand, som kjendes her, var maaske provinsialprioren
Aake, der fulgte kong Magnus i 1276 paa toget fra Konghelle
til Danmark.

Den dominikaner Hjalm, der nævnes i kong Haakon V’s
testamente som afskriver af andagtsbøger, var vist fra dette
kloster.

Flere testamenter til dette kloster kjendes i tiden fra 1277
til 1414.

I 1373 var Holmstein prior, som det synes under trykkende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-2/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free