- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III: Kristiania. Anden del (1917) /
235

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

skolek.

235

366). Kun det teologiske lektorat bibeholdtes indtil 1737, da dets
gods fordeltes mellem rektor og konrektor.

Skolen brændte i 1686 i den store ildebrand, som da overgik
byen, og den blev da husvild. En tid havde den ,et lokale, hvor
man i skolen ikke havde ly for regn ; senere leiede man sig ind
paa en baadsmauds loft. Først 1719 flk skolen en egen gaard,
senere Kirkedepartementets gaard, senere hen i tiden i mange aar
ogsaa storthingets lokale. I 1718 blev denne gaard solgt af
generalinde Hausmann til Fredrik IV, der forærede den til Kristiania
latinskole. Her holdtes skolen til 1823, da den flyttedes til
stiftamtmand Thygesens gaard i Toldbodgaten, nu Britannia hotel.

Under storthingets samling 1814—23 maatte skolen holde
til i Mangelsgaarden, fordi storthinget holdtes i dens lokaler.

Senere fik den lokale i Akersgaten 73 a, og endelig et nyt
lokale i Ullevaalsveien i en i 1900—02 opført bygning.

Latinskolen havde, som berørt, i ældre tid det maal at
uddanne præster; den var som en geistlig, mild stiftelse, og
skolepenge betaltes ikke før efter skolereformerne i 1799 og 1806; de
fleste elever fik for en del kost og klæder af skolen. Alle klasser
holdt til i et eneste stort værelse, hvor rektor og konrektor
underviste mesterlektien og de underordnede lærere (hørerne) hver sin
klasse. Disciplene maatte ofte synge i kirken, ved brylluper,
begravelser o. s. v. og ved de da hyppige gudstjenester om
hverdagene. De ældre elever, der benævntes «degne» i modsætning
til de yngre, som hed «peblinger», var tidt voksne folk og førte
stundom et vildt liv.

Hvorledes en af gymnasiets lærere, den danske teolog mag.
Nils Svendsen Chronich, voldte røre ved at skjelde ud det lutherske
præsteskab, er for omtalt (bind I, pag. 372).

Han kom i 1639 til Kristiania og fratraadte i 1652.

Til gymnasiet i Kristiania kom i 1637 sachseren mag.
Ambrosius Rhodius som professor i matematik og fysik; han var tillige
stadsfysikus.

Hvorledes han og hans hustru i februar 1662 blev fort til
Vardøhus, er før omtalt (bind I, pag 378).

Kristiania latinskoles rektor blev i 1651 magister Søfren
-4«-dersen Udby eller üdbinæus, som drak og sloges.

Sognepræst Trugels Nielsen afviste ham i 1661 fra altereus
sakramente. Det kom til proces, og paa grund af grove
udtalelser i retten om Trugels Nielsen blev Udby i 1663 dømt fra
sit embede.

Latinskolens elever morede byen ved den saakaldte «omgang
med musiqven» ved hver Mortensdags tid. 4 til 6 uger af aaret
indøvedes gutterne i sang og andet i den hensigt at fornøie byen
og selv at tjene penge. I 1716 sang de viser om Karl XII og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-2/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free