- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / IV. Hedemarkens Amt. Første del (1902) /
328

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

328

HEDEMAKKENS AMT.

lokaliteter er i det hele taget faa i amtet. Størst udbredelse har
disse kjælne planter paa kalkstenen og skiferen paa Hedemarken;
her er der nu og da en temmelig yppig vegetation, om den end
ikke er rig paa arter. Særlig kan nævnes Helgeøen, der vistnok
hører til de paa planter rigeste steder i amtet.

I hele Østerdalen er den sædvanlige ensformige
naaleskog-flora fremherskende og afløses kun sjelden af en flora, som er
rigere paa arter. Dette pleier dog at ske der, hvor de haardere
bergarter afløses af- kalkstendrag. Et eksempel er Eltdalen i
Tryssil, hvor der paa et forholdsvis lidet omraade holder til en
god del planter, som savnes rundt om paa lange strækninger.

Efter dette er floraen i den største del af Hedemarkens
amt væsentlig karakteriseret ved fattigdom paa arter.

1 den nordvestlige del af amtet er imidlertid vekstlivet noget
rigere, idet en ny gruppe af planter, den arktiske, kommer til.
Somme fjelde her er ret rige paa arter; flere af disse er ogsaa
fra fjeldene vandret ned i dalen og optræder, f. eks. i Foldalen,
tildels i naaleskogene, saa floraen her paa sine steder faar et
noget andet præg end det sædvanlige.

Vækstlivet i skogene. Vækstlivet i barskogene er altid fattigt
paa arter og ensformigt, særlig naar skogen er tæt.

1 meget tætte, mørke granskoge trives ikke de grønne planter,
som maa have lys for at kunne optage sin næring. Derfor
mangler skogbunden ofte fuldstændig grønne planter og er kun
dækket af nedfaldende barnaale og kviste. Kun om høsten tager
vækstlivet paa skogbunden sig op, idet der da vokser frem en
hel del sop af forskjellige arter.

Naar granskogen derimod er saa aaben, at solstraalerne kan
naa ned til bunden, er denne gjerne dækket af et grønt
mosetæppe med enkelte arter af høiere udviklede planter, som blaabær,
skogstjerner (trientalis europæa), et par arter vintergrøn, saaledes
pyrola secuncta og den lille, vakre augneblom eller St. Olavs
lysestage (pyrola uniflora) med en vellugtende og nikkende, hvid
blomst.

I enkelke af amtets skoge vokser ogsaa et par sjeldnere
arter af denne slegt, nemlig pyrola chlorantha, der er fundet ved
Hamar, i Tryssil og Lille-Elvedalen, i Aamot og Odalen, og
pyrola umbellata, en buskagtig art med røde blomster i
skjærmlig-liende blomsterstand, der er fundet i Stange.

Oplivende i den triste ensformighed virker den almindelig
udbredte lille plante, linnæa. Ved sin fine duft krydrer den„
luften omkring og ved sine vakre, lyserøde blomsterklokker fryder
den øiet. Linnæa kaldes i Odalen vonelgras.

Godt gjemt i mosen vokser hist og her, saaledes i Veldre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/4-1/0342.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free