- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Første del (1913) /
125

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

JOTUNFJELDENE.

125

Langvatn med Storaadalen og Gjendin skiller den strækning,
som ovenfor er beskrevet, fra landet nordenfor. Mellem
Storaa-døla og Vesleaadøla ligger Gjendintungen med bratte bergvægge.

Storaadøla har et delta i Gjendins vestlige ende, hvilket naar
frem til ret ud for Svartdalselven.

Gjennem Storaadalen gaar den gamle færdselsvei mellem
Gjendin og Lom. Dalen stiger til Hellerfoss. Gjendintungen ligger
i syd, Storaadalshø i nord. Der er et par for lang tid siden
nedlagte sætre, Hoftasiulen og Glømsdalsstulen. Storaadalen har flere
botner, i den ene ligger Hellertjern, 1310 m. o. h. Her er udsigt
mod Svartdalspiggen, Sletmarkbræen og tinderne rundt denne.
Skardalsaaen, som udmunder i Hellertjern, kommer fra
Skardals-vatn, 1 490 m. o. h.; Skardalen er en vild botn mellem Raudalen
og Storaadalen.

Ovenfor Hellertjern ligger det store Langvatn, 1412 m. o. h.,
og ovenfor dette igjen ligger Høgvageltjernene, af hvilke det øverste
ender botnformet under Høgvaglen.

Smørstabtindernes felt eller den del af Jotunfjeldene, som
i Kristians amt ligger vest for Leirdalen og sydøst for Bøverdalen,
støder paa Smørstabbræen til Lyster i Nordre Bergenhus amt.

Leirdalen gjennemstrømmes af Leira; paa dalens vestside sees
Loftet, en snedækt, 2 230 m. høi top. I dalen danner sideélvene
fosser. Veien deler sig, idet en vei fra Ytterdals bro gaar videre
gjennem Leirdalen paa elvens høire bred. Den anden vei fører
til Bøvertun over Bøverkinnhalsen, det låve pas mellem Leiras og
Bøvras dalfører.

Leira kommer fra Kirketjern under tinden Kirken og gaar
ud i Leirvatn, 1 503 m. o. h.

Leirvassboden ligger ved Leiras udløb af Leirvatn. Overvandet
er udsigt mod Kirken og Tverbotnhornene (Tverbyttinderne) samt
Heilstuguhø.

Tre af Jotunfjeldenes længste dalstrøg støder sammen ved
Leirvatn, nemlig Leirdalen, Visdalens forlængelse gjennem Kirkeglupen
og Gravdalen En fjerde dal, Storaadalen, er ved en forholdsvis
lav ryg, Høgvaglen, skilt fra disse.

Vestlig for Leirvatn og Leirdalens øvre del ligger Stetind, hvis
sydøstre top naar 2 048 m. Ved foden af Stetind er en stor
sten, der ser ud som en ambolt, og deraf siges tinden at have
navnet ste, en ambolt.

Øverst i Leirdalen, et par kilometer fra Leirvatn, udmunder
Tverbytdalen, der er omtrent 2 km. lang.

Tverbytbræ, inderst i Tverbyttne, gaar næsten helt ned til
det graagrønne Tverbyttjern; den er kun skilt fra dette ved en
smal strimmel af sandig, blød grund.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-1/0141.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free