- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Tredie del (1913) /
107

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I.ESJE HERRED.

107

Olstad, gammelt navn QlvisstaÖir, af mandsnavnet ylvir, der
endnu bruges i den sydvestlige del af landet i forskjellige former.

Sili er vel snarest Selin, sammensat af trænavnet selja, silje,

og vin.

Uleteig, gammelt navn Uröarteigr, sammensat af genitiv af
urö og teigr, teig, afdelt jordstykke.

Kaarbø, gammelt navn Kårabær, Kaares gaard, af
mands-navnet Kaare, Kari. Gaarden er vistnok part af en oprindelig
samlet gaard Bær.

Aagaard kan være Auöagarör, af mandsnavnet Auöi, eller
Auöigarör, ødegaarden, af adjektivet audr, ode. Den første
forklaring er dog vel den sandsynligste. Audi var adskillig brugt
som mandsnavn i middelalderen. I senere tid misforstaaet og
skrevet Udgaard.

Bestingsteigen. 1ste led er mulig et med ing dannet navn,
f. eks. paa en høide.

Bo Sørigaard og Nordigaard, gammelt navn Bær, gaarden.

I fortællingen i Olav den helliges saga om kougens første
reise gjennem Gudbrandsdalen nævnes en gaard paa Lesje, hvor
han opholdt sig, som almindelig antages at være denne gaard,
mulig rigtigt, da den ældste bevarede bearbeidelse af sagaen har
Bæar. I de yngre er navnet forvansket paa forskjellig maade.

Isaksbø er part af Bø, efter en eier eller bruger langt tilbage
i tiden, som har hedt Isak.

Selsjord. 1ste led er genitiv af seir, sæl, brugt som
mands-tilnavn. Oprindelig form altsaa Selsgeröi.

Haakestad, gammelt navn Häkonarstaöir, af mandsnavnet Haakon
{Hakon). Hakastadir, af mandsnavnet Haki, var ogsaa muligt.

Haadi. Navnet antages at være sammensat med vin.
Derefter kunde den oprindelige form antages at være Hçöin, af en
stamme Had-, hvis betydning er ukjendt, og som forekommer i
flere, tildels aabenbart ældgamle navne: Folkenavnet Haöar, der
endnu lever i landskabsnavnet Hadeland (Haöaland), ønavnet Hçö,
nu Hareidlandet, paa Søndmør, gaardnavnet Haöavtk i Onsø.

Bottan Nordigaard, Oppigaard, Nerigaard og Sørigaard, gammelt
navn Botteimr, af botn, bund, og heimr, efter beliggenheden ved
bunden, nedre ende, at Lesjevatn. Dette ord har nu i
Gudbrandsdalen og paa flere steder i den vestlige del af Oplandene formen
Bott, og maa efter dette navn have havt den allerede for lang
tid siden; oprindelig har vistnok gaarden hedt Botneimr og har
senere faaet navnet forandret efter udtalen af fællesordet.

Eiset. Efter skriftformen kan man tænke enten paa ris (liris),
krat, eller paa ris (res), forhøining.

Teigen, nedre og øvre, er bestemt form af teigr, teig.

Brekken, gammelt navn Brekka, bakke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-3/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free