- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Fjerde del (1913) /
167

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

JEVNAKER HERRED.

167

form og betydning kan neppe angives med fuld sikkerhed. Sidste
led kan efter de ældste former ikke være oprindelig ruö. En
navneform fra 1310 ender paa øy, der her maatte betyde: flad
strækning med frodig plantevækst langs vand. Man skulde da
vente, at lste led indeholdt navnet paa den lille elv, der løber
forbi den ene af gaardene. Men elven her i Lunner maa have
hedt Nitja. I en form fra 1335 synes 2det led nærmest at maatte
opfattes som røyrr, rør, siv, eller røyrr, stenrøs. S. Bugge opfatter
med stor sandsynlighed 2det led i formen fra 1335 som rør (hrør),
der betyder: forfalden levning af en gjenstand, ruin, lig. Iste
led tager da S. Bugge som genitiv flertal af bolungr eller bulungr,
stabel af sammenlagte stokke. Navnet bliver da Bolungarør, d. e.
forfaldne rester af tømmerverk af huse eller af tømmerstabler
i almindelighed.

Nitberg, gammelt navn Nifjuberg, hvori lste led er elvenavnet
Nitja; gaarden ligger ved en bæk, som gaar fra vandet Kjevlingen
til Vassjøen. Nifjuberg er afkortet til Nitberg.

Ejevlingstuen ligger ved vandet Kjevlingen, oprindelig vel
Keflingr, af oldnorsk kafli ijcafl) eller kefli, langagtigt træstykke.
Vandet er langt og smalt.

Aaslund, gammelt navn Aslundr, af åss og lundr.

Høiby er vel oprindelig Heiöarbi’/r eller Heiöabyr, af heidr,
hei, der som lste led i navne ikke sjelden gaar over til Høi-,

Helgeland, gammelt navn Helgaland, af navnet Helgi eller
Helga, eller heilagr kan være lste led.

Haga, gammelt navn Hagi.

Volla er flertal af Vold (vgllr).

Ulsrud, gammelt navn TJlfsruÖ, af mandsnavnet Ulv (JJlfr).

Haas tad, nordre og søndre, maaske gammelt navn Röastaöir,
sammensat med mandsnavnet Roi (Hröi). Navnet kan dog ogsaa
skrive sig fra et af mandsnavnene Röaldr, Rauör, Raöi og Röarr
eller maa være sammensat med appellativet rå, ro, vraa.

Blistein ligger paa toppen af en høide, og navnet er vel
oprindelig dennes navn.

Huser, gammelt navn Husar, flertal af hus.

Braastad med Styrmandsjordet, gammelt navn Broddsstaöir,
vistnok af mandsnavnet Broddr.

Stumne, gammelt navn Stufnar eller Stofnar, flertal af stufn
(stofri), træstubbe.

Knarud kan komme af det gamle mandsnavn Knçrr.

Stokkødegaarden. Gaarden har før den blev ødegaard, hedt
Stokke, Stokkar, flertal af stokkr.

Brokerud. lste led er maaske brok, bukse, bukseben. Dette
ord er anvendt i adskillige stedsnavne; det findes brugt om tjern,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-4/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free