- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Fjerde del (1913) /
391

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VESTRE SLIDRE HERRED.

391

Vçdin, nu almindelig skrevet Vøien, og Veövn, nu Veden, i Berg,
Smaalenene.

Hammersnes, gammelt navn Hamarsnes, sammensat af hamarr,
og nes; der er et nes nedenfor gaarden.

Kaata, gammelt navn Kotar, flertal af kot, hytte, lidet hus.

Tildeim, gammelt navn Tildin. Navnet er en
sammensætning med vin og har længe holdt sig som saadan; nu har det
dog antaget en form, som om det var sammensat med heimr.
Iste led kan efter formen være tjald, telt; men det synes dog
mindre rimeligt, at dette ord skulde Andes i en sammensætning,
der betegner navnet paa en gaard. S. Bugge antager det muligt,
at Tild- kan staa i forbindelse med det svenske tjällra,
grændse-mærke. Gaarden ligger i den nederste del af det gamle Øyjar
sökn paa grændsen mod Ulnes sogn. Hvis denne forklaring er
rigtig, hører navnet maaske sammen med de nordenfjeldske
gaard-navne Tilder, Tildren, Tildran og Tjeldrum.

Viste, nedre og øvre, gammelt navn Vist eller Visti. Det maa
være dannet af verbet vera (vesa). Et af dette ord dannet
hun-kjønsord vist har i oldnorsk betydningerne: væren, ophold paa
et sted; opholdssted, bolig; fødemidler, kost, proviant. Efter disse
betydninger maa ordet kunne have været anvendt i stedsnavne
i flere forskjellige betydninger. Der er dog andre muligheder til
forklaring.

Kvaale, søndre og nordre, gammelt navn Hvåll, isoleret høide.

Solstein, gammelt navn Solsteinn. Navnet sigter maaske til
nogen høide eller del af fjeldet i øst for gaarden, som har gjort
sig særlig bemærkelig i solskin.

Raundokken. Iste led er vel raun, rognetræ. 2det led er
dpkk, fordybning.

Revne er maaske oprindelig gammelt navn Refnin, sammensat
af fuglenavnet rafn (hrafn), ravn, og vin, altsaa Ravnegaarden.

Fauske, gammelt navn Fauskar, flertal af fauskr, der i
oldnorsk, ligesom endnu, brugtes om forvitret, trøsket træ; i denne
betydning er det vel at forstaa ogsaa i de fleste af de mange
fra det stammende stedsnavne.

Førstraa, øvre. Munch har forstaaet navnet som Fyristrçö,
af fyri, sted, bevokset med furu, og trçö, fold for kvæg,
indhegnet havnegang, indhegnet eng. Dette kunde give en rimelig
mening; men Fyristrçö stemmer ikke med de bevarede former
fra middalalderen, og 0. Rygh har opstillet Fyristrå eller Firistrå
som den rette form. Iste led maa her være præpositionen fyriif)
eller firi(r), foran. 2det led kunde være oldnorsk strå, straa.
Et saadant ord vil være beslægtet med folkesprogets strø,
stokke eller fjæle til grundlag under en stabel. Betydningen har
rimeligvis været: noget, der er udbredt, ligger som en flade, og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-4/0399.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free