- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / VII. Jarlsberg og Larvik Amt. Anden del (1914) /
247

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

befolkning.

•247

stad for en troldkvinde ved navn Marte Hosle hendes kost paa
10 ugers tid, hver uge Va rdl. = 5 rdlr.»

For at holde troldskal) borte er eller har været almindelig
anvendt her som andre steder staal, ild og kors.

Julaften sattes en kniv over døren mod troldkjærringer, og
kors sattes paa mange gjenstande. Fæstemøen vigsies ved at
have linfro i sine sko. Barselkvinden skal have kniv i sengen
hos sig og hos det udøbte barn i vuggen. Den mad, som sendes
til en barselkone, vigsles ved at holdes over ild. Det er en
gammel forestilling, at ilden eier en rensende kraft. Julaften
sættes staal over hver ko og hver hest; der lægges staal under
døren og staal i hver lade. Man sætter et kors i deigen og
ligesaa i grøden, naar den er øst paa tallerkenen.

Om vaaren, naar kjørene slippes ud af fjøset, vigsies de;
der bæres ild over dem, og der sættes et tjærekors i panden og
paa lænden af hver ko.

Ogsaa andre forestillinger er knyttet til ilden.

Naar ilden sprager i kakkelovnen, vil der snart komme
fremmede. Andre siger, at troldkjærringen prygler da sine børn.

Man bor ikke spøge med ilden, thi da vil man ikke ligge
tør i sengen.

Er en meget vred, og man tror, at han vil paaføre husets folk
noget ondt ved sine kunster, forhindres dette ved at kaste en
ildsnart eller brand efter ham, naar han gaar ud af døren.

Lys sees paa hauge, hvor skatte er skjult.

Tegnene paa, at et menneske er feigt, er mange. Skriger
katuglen om aftenen, er en feig, ligesaa om en ræv skriger 0111
aftenen.

Feig er og den, som bryder et rundt hul i fladbrød.

Kommer en ind, medens man taler om ham, er han ikke
feig; men kommer en ind i et hus, hvor familien netop er
færdig med maaltidet, da er han feig.

Slaar rogen mod en mand, som staar foran ilden, saa er
han feig.

Nytaarsmorgen skal den, som gjør ild op i skorstenen, se
efter, om der er spor efter en fod ; er der det, er en i huset feig.

Naar en er død en unaturlig død, har man i forveien paa
det sted, hvor dette foregik, iagttaget varsler. Disse er dels
brændende lys, dels stønnen og sukken og klagen. Dette
gjælder især vand eller elve, hvor nogen er «bleven» om vinteren.
Man har hort disse varsler høsten forud.

Folkemedicinske forskrifter fra amtet er:

Gnlspettens eller gulspikens kjød er et godt middel mod
gulsotten og mosotten. Kjødet spises raat. Det bruges, og man
tror, at det hjælper.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:38:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/7-2/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free