- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / VIII. Bratsberg Amt. Første del (1900) /
379

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BEFOLKNING.

379

Pronominet de heder i Øvre Telemarken dei. og jeg heder eg,
i Tinn med Tuddal, Hovin og Gransherred e.

Nægtelsen er næsten allesteds ikkje og inkje.

Som eksempel paa landsmaalet i Telemarken hidsættes her
efter Ivar Aasen i Seljordsmaal:

« Guro Eilivskjmw.

Den Ti’i daa Svartedauen gjekk ive Land’e, daa va dæ
mangt eit Hus, som blei tomt fe Folk, aa daa maatte dæ vist
vera auskle aa langsamt fe dei som atte livde. Der æ ei Bygd
hell ei Grend (som me kallar dæ paa kons Maal), som ligg upp
i Land’e aama-fe Siljor, aa som heiter Manndalen; den Bygd’i
skal have Namn’e sitt av dæ, at der va’kje meir hell ein einaste
Mann, som livde atte, daa Svartedauen ha’ gjengje der. Aa saa
æ der ei Fjøllbygd langt vesta-fe, som heiter Øyefjøll; ho skall
ha fengje Namn av dæ, at der va reint øye ette Svartedauen.
Der va bare ei Kjering, som heitte Guro, aa som budde paa den
Garen, som heiter Eilivs-Kjønn; ho livde ette, daa alle hine va
døe, aa daa gjekk ho i Kring i Bygd’i aa saag inn i Garann
aa leita ette Folk, men ho fann ikje anna hele tome Hus’i. Der
æ eit gamalt Vers ura hennar, som æ dikta i Fjøllmaal, aa dæ
lyer saassaa:

Dæ va Guro Eilivskjønn,
ho saag seg fram ette mæ Hadde
D’æ so langsamt i Heimi liva
eismadd ette dei adde.»

I nedenstaaende stev fra Øvre Telemarken fra Sophus Bugges
samlinger er udtalen ikke nøie fulgt, men mere almengjældende
former optaget, eller sproget er normaliseret; dativformerne, som
endnu lever i dette stev, heder saaledes i udtalen drengjo, ikke drengjom.

Stev.

I

Hesten min på stallen stend
er bunden med breida reimar;
sadlen er av silkjety,
beislat av dyre steinar.

II

Hesten min er apaldgra,
han tarv inkje mykjet av snarten;
sjølv so gjeng eg med karlmannshugen
og ber inkje kalvehjarta.

III

Dar tvkjer meg er vent at vera,
dar droserna dansa med drengjom,
gauken gjel i grøne lid,
og fuglarne skaka vængjom.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:39:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/8-1/0395.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free