Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
478 NEDÉNES AMT.
So va de pinsedag aare ette, i attenhundre og aatte og
hal-tress. De va endaa aare føre den store turkjen. Midt paa
føremid-dagjen kaam de ei fæl’e torenflo. Toren slo ne der-ute paa
Høge-tveit. Ummunn laag paa benkjen møllum Omnen og vinnauge og
fekk slagje. Han livde eit par tima og visste ti’ sæg; Ola Gjurson
sat hos han og tala før ’an, mæ’ han drogst mæ døen. Han døe
so stilt.
I Evje herred, saa lidet det er, er der mindst tre
grænde-maal: Ytrebygden, Midtbygden og Nordbygden. Fiatebygd eller
Nordbygden er vistnok den gamle hovedbygd; desuden er der
grændsegaardene mod syd, øst og nord, hvor nabosognenes maal
har sat form. Forskjellen i former og stil kan være paafaldende,
f. eks. jol og jul, jos og lys, hesta og hestar, kulann’ og kulunn’, æg
jage og æg jagar m. m. Den form, som her er brugt, er mest
Ytrebygdens, hvor gaarden Lauvland ligger.
Hornnesmaalet (paa vestsiden af elven) er noksaa forskjelligt;
det er mere ligt bygderne vestenfor, det mandalske (Aaseral,
Bjelland), medens evjemaalet mere slægter paa bygderne østenfor
(Vegusdal, Mykland) og tildels Aardal i nord.
Slaasstbae1 paa Vettrus.
(Hornnesdialekt som det tales nordligst i herredet, efter Torleiv Hannaas.
Enkelte gamle former som slaaast, enanni, særkje, forekommer i citaterne.)
Ola Vettrus va mægjeten før styrkjen aa skjotleikjen sinn —
som dei he vore alle Vettrusann. Dei kaam lange leiinn dei
besste kjemponn aa ville prøve sæg. Ola sat der-heime, aa Knut
Jonson, som va gjipte mæ sysste hass, Knuts-Tora, helt sæg i
Vettrus-Haammen. Hann sille vere enndaa bære kar hell Ola.
Eigaang i jolæ kaam dei einsless, tvo a dei fælaste
kjemponn o Aaseral, aa ville slaasst mæ Vettrusann. De va Ola
Svennson aa Gunne Røyddann. Dei kaam ti der-heim i avdags
bil. Ola va ’kje kaamen o skogjen enndaa. Dei va innum so
snappt. Men daa dei høyrd’ att Ola inkje va heime, strauk dei
ti atte mæ same, aa sette nor at Haammen.
Daa Ola kaam heim, skjennd’ ’ann paa Guro, kjellingjæ si,
førde ho hadde sleppt dei a, før dei hadde fengje mat aa drikka.
Hann dussta a sæg snøen aa sette sæg i kronæ. Men so kaam
’ann ihug ko dei for ette. «D’æ nokk besst’ æg nøyte mæg nor
at Haammen,» sa’ ’ann aa flaug paa dynnæ.
Daa ’ann kaam nor hadde dei drukkje noko, aa
Røyddennin-gann sto føruge ti gripe Knut. Men dei stivla sæg atte, daa
dei saag Ola. So ba ’ann dei mæ der-heim alle sam, aa der
sat dei aa drakk eit bil.
1 Slaastbae betyder varmt basketak.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>