Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fremmede stater og fyrstehus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sverige.
Kongerike. Konstitusjonelt arvelig mo
narki. Lov om regjeringsform 6 juni
1809, endret 22 juni 1866, 26 nov. 1920
og 1921.
Første kammer har 150 med
lemmer, som velges for 8 år av lands
tingenes medlemmer og særskilt utsette
velgere for de byer, som ikke deltar
i
landsting. For valg til første kammer
er riket inndelt i valgkretser. Byene
Stockholm og Göteborg utgjør hver for
sig en valgkrets. Enhver annen by, som
ikke deltar i landsting, tilhører samme
valgkrets som det landstingsområde, hvori
byen før inngikk. Inndelingen i valgkretser
er fastsatt i valgloven. For hver valgkrets
velges en riksdagsmann for hvert fullt
tall, motsvarende */150 av rikets folke
mengde. Valgkretsene inndelesi 8 grupper,
hvilken inndeling fastsettes i valgloven.
Det antall, de særskilte valgkretser skal
velge, bestemmes ifølge ovennevnte norm
av kongen hvert 10 år.
Annet kammer har 230 medlemmer,
valgt for en tid av fire år. For disse valg
er riket inndelt i valgkretser, som hver
velger minst 3 riksdagsmenn. Hvert lån
utgjør en valgkrets, undtagen Älvsborgs
lån, som er delt i 2 kretser. Dess
uten danner følgende byer sin egen
valgkrets: -1) Stockholm, 2 Malmö,
Helsingborg, Landscrona og Lund, 3) Göte
borg. Det antall riksdagsmenn, hver valg
krets skal velge, bestemmes for hver fire
årsperiode av kongen.
Valgrett har hver svensk mann og
kvinne, som næstforegående kalenderår har
fylt 23 år, dog ikke den, som står under
formynderskap eller hvis bo er under
konkursbehandling, heller ikke den, som
varig forsørges av det almindelige fattig
vesen, eller den vernepliktige, som ikke
har avtjent den verneplikt, som påhviler
ham til og med utgangen av foregående
kalenderår, eller den, som har mistet valg
rett på grunn av en ham ilagt straff.
Valgbare er menn og kvinner, som er i
besiddelse av valgrett innen valgkretsen,
eller — hvor talen er om en by som be
står av flere valgkretser — innen nogen
av disse.
Til begge kamre skjer valgene som for
holdstallsvalg.
448 460 km.? Innb. 31 des. 1926: 6 074 300.
Hovedstad
: Stockholm, innb. 464 700(1927).
Gustaf V, konge av Sverige, f. 16
juni 1858, sukc. sin far kong Oscar I
8 des. 1907, form. 20 sept. 1881 med
Victoria, prinsesse av Baden, f. 7 aug.
1862.
Sønner
1.Gustaf Adolf, kronprins, hertug av
Skåne, f. 11 nov. 1882, form. 1ste gang
15 juni 1905 med Margaret, prinsesse
av Storbritannia og Irland, enkemann
1 mai 1920, form. 2nen gang 3 nov.
1923 med lady Louise Mountbatten,
f. 13 juli 1889.
Hans barn i 1ste ekteskap:
1. Gustaf Adolf, hertug av Vesterbot
ten, f. 22 april 1906.
2. Sigvard, hertug av Uppland, f. 7
juni 1907.
3.Ingrid, f. 28 mars 1910.
4.Bertil, hertug av Halland, f. 28
febr. 1912.
5 Carl Johan, hertug av Dalarne,
f. 31 okt. 1916.
2 Wilhelm, hertug av Södermanland,
f. 17 juni 1884, form. 3 mai 1908 med
Maria Pavlovna, storfyrstinne av Russ
land, skilt 17 mars 1914.
Deres sønn:
Lennart, hertug av Småland, f. 8
mai 1909.
Kongens brødre:
1. Carl, hertug av Vestergötland, f. 27 febr.
1861, form. 27 aug. 1897 med Inge
borg, prinsesse av Danmark, f. 2 aug.
1878.
Deres barn:
1. Mar garetha, f. 25 juni 1899 (se Dan
mark).
2 Märtha, f. 28 mars 1901 (se det
norske kongehus).
3. Astrid, f. 17 nov. 1905 (se Belgie).
4. Carl], hertug av Östergötland, f. 10
jan. 1911.
2. Eugen, hertug av Närke, f. 1 aug. 1865.
Tsjekkoslovaki.
Republikk. Oprettet 28 okt. 1918. Be
står for den vesentligste del av de tid
ligere østerriksk-ungarske land Bøhmen,
Måhren, Schlesien og Slovaki. Forfatning
vedtatt av den konstituerende forsamling
921» Fremmede stater og fyrstehus. 1. Europa.
99*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
