Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fremmede stater og fyrstehus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29 febr. 1920. Den lovgivende makt ut
øves av nasjonalforsamlingen («Narodni
SchromåZdéni»), som består av deputert
kammeret (300 medlemrner, valgt for 6 år)
og senatet (150 medlemmer, valgt for 8 år).
Presidenten velges av nasjonalforsamlingen
for 7 år. Alle menn og kvinner over 21
år har stemmerett ved valg til deputert
kammeret; alle over 26 år til senatet. Til
valgbarhet kreves 30 års alder til deputert
kammeret; 45 års til senatet.
140394 km.?; innb. 14 213 642 (1925).
Hovedstad: Prag, 676600 innb. (1921).
President: Thomas G. Masaryk, f.
1850, valgt 1918, gjenvalgt 27 mai 1920
og 27 mai 1927.
Tyrkiet.
Republikk. Forfatning av 20 april 1924.
Nasjonalforsamlingen har både utøvende
og lovgivende myndighet. Republikkens
president er samtidig chef for nasjonalfor
samlingen og hæren.
Landets nuværende grenser er fastsatt
i fredstraktaten i Lausanne av 24 juli
1923, som er trådt i kraft 6 aug. 1924.
Ca. 880000 km.*, hvorav 27000 i Europa.
Innb. ca. 13600000 (1927).
Hovedstad: Angora, innb. ca. 80 000.
President: Mustafa Kemal Pacha,
valgt 29 okt. 1923; gjenvalgt 3 mars 1924
og 1 nov. 1927.
Det tyske rike.
Republikk. Den republikanske statsform
blev innført 9 nov. 1918. Ifølge den nye
forfatning av 11 aug. 1919 er den lov
givende makt helthosriksdagen. Valgene
til denne foregår hvert 4de år efter forholds
tall-systemet; alle menn og kvinner over
20 år har stemmerett. Alle menn og kvin
ner, som har fylt 25 år, er valgbare. Der er
innført referendum og opløsningsrett. De
enkelte stater har sin fellesrepresentasjon
i riksrå det. Den utøvende makt inne
has av rikspresidenten og riks
regjeringen, i hvis spiss står rikskans
leren. Presidenten velges for 7 år ved
direkte valg. Utenrikspolitikken og for
svarsvesenet er felles for det hele rike.
Det offentlige kommunikasjonsvesen, post,
telegraf, jernbaner m. v. er underlagt
den felles riksforvaltning. Riket danner
likeledes ett tollområde. Krigserklæring
og fredsslutning skal behandles av riks
dagen i lovsform. Angående de enkelte
staters forfatning er det bestemt, at
denne alltid skal være republikansk, og
at den må følge riksforfatningens grunn
trekk.
470 697 km.? Innb. 1925: 62539098.
Hovedstad: Berlin (se Prøisen, s. 25*).
President: Paul von Benecken
dorff und von Hindenburg,f. 1847
(12 mai 1925—32).
Det tyske rikes enkelte stater.
Anhalt.
2299 km.* Innb. 1925: 351 506.
Hovedstad: Dessau, innb. 71 260.
Baden.
15070 km.* Innb. 1925: 2327 036.
Hovedstad: Karlsruhe, innb. 145 694.
Baiern,
hvortil Koburg av staten Saksen-Koburg-
Gotha har sluttet sig.
76421 km.* Innb. 1925: 7399 609.
Hovedstad: Minchen, innb. 680 704.
Braunschweig.
3672 km.? Innb. 1925: 508 317.
Hovedstad: Braunschweig, innb. 146 654.
Bremen.
256 km.? Innb. 1925: 333 368.
Byen Bremen, innb. 294 966.
Hamburg.
415 km.? Innb. 1925: 1152500.
Byen Hamburg, innb. 1079 100.
Hessen.
7688 km.? Innb. 1925: 1358 719.
Hovedstad: Darmstadt, innb. 89450.
Lippe.
1215 km.? Innb. 1925: 166 038.
Hovedstad: Detmold, innb. 16 043.
23” Fremmede stater og fyrstehus. 1. Europa.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
