Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grunnlovens ånd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Grunnlovens ånd
[Norsk Tidend 17. mai 1943]
I paragraf 112 av den norske Grunnloven tales der
om «Denne Konstitusjons Ånd». Dette begrepet er altså
ikke bare politisk; det er også statsrettslig. Det
betegner både en retningslinje og en juridisk realitet. Når vi
derfor feirer den 17. mai, er det av betydning å vite
hva «Grunnlovens ånd» egentlig er for noe. For det
er jo klart at det vi er stolt av og det vi kjemper for å
verne, det er ikke de enkelte paragrafer og de enkelte
ord i Grunnloven, men det er dens prinsipper, dens ånd
og mening.
Stort sett kan vi si at Grunnlovens ånd kommer til
uttrykk i den uavhengighetserklæring som innleder dens
første paragraf, i dens prinsipp om folkesuvereniteten, i
dens anordning av en funksjonsfordeling mellom
statsmaktene og i dens regler om borgernes uforkrenkelige
rettigheter.
Uavhengighetserklæringen er gitt i Grunnlovens første
setning: «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig,
udelelig og uavhendelig rike.»
I denne bestemmelsen ligger der at ikke noe storting
eller noe annet statsorgan har rett til å bortsjakre Norges
selvstendighet eller noen del av norsk landområde.
Dersom Stortinget hadde godtatt de tyske kravene sommeren
1940, ville statsrettslig sett et vedtak i den retning ikke
vært bindende for folket.
4 — Keilhau. 49
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
