- Project Runeberg -  Norsk røst i London : innlegg og stemninger på utefronten /
50

(1945) [MARC] [MARC] Author: Wilhelm Christian Keilhau
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grunnlovens ånd

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Prinsippet om folkesuvereniteten er ikke noe steds i
Grunnloven uttalt med samme tydelighet som
grunnsetningen om selvstendigheten. Men både Grunnlovens egne
forutsetninger og hele dens system bygger på en
anerkjennelse av dette prinsippet.

Vi skal først og fremst huske på at Grunnloven ble
fremtvunget i folkesuverenitetens navn. Situasjonen var
den at Frederik VI, som både var norsk og dansk konge,
var blitt tvunget av den svenske hærmakt til i
Kielertraktaten av 14. januar 1814 å gi avkall for seg og sitt
hus på alle rettigheter til den norske trone samt til å
overføre disse rettigheter til kongen av Sverige.
Kronprins Christian Frederik, som i egenskap av regent
representerte kongen i Norge, foreslo for sine norske
rådgivere at han skulle erklære tronfrasigelsen som ugyldig
for andre enn kongen selv. Han ønsket med andre ord
at det norske folk skulle motsette seg Kielertraktaten på
hans vegne, som et ledd i en dynastisk kamp. Men hans
norske rådgivere, som ble ledet av professor Georg
Sverdrup, motsatte seg et slikt grunnlag for en
uavhengighetskamp. De hevdet at Frederik VI hadde hatt full
rett til å fraskrive seg tronen ikke bare for seg selv, men
også for sitt hus, men derimot ikke til å overføre et
ikke hærtatt land til en fremmed konge. Suvereniteten
var altså, etter de norske rådgiveres oppfatning,
hjemfalt til det norske folk selv og måtte utøves av valte
representanter for folket. Det var derfor i
folkesuverenitetens navn at Riksforsamlingen møtte på Eidsvoll, og
dens overdraing av rettigheter til forskjellige
statsorganer må oppfattes som en betroing av disse
rettigheter.

5o

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 16:11:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norskrost/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free