Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grunnlovens ånd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
viduell frihet og borgerlig likhet. Reglene gir uttrykk
dels for liberalismens alminnelige grunnsetninger, dels for
folkekravene fra den store franske revolusjon.
I den internasjonale historiske utvikling ble disse
idéene uttrykt dels i en rekke bestemte beslutninger av
det engelske underhus, dels i de såkalte erklæringer av
menneskerettighetene. De første av disse erklæringer ble
gitt av nordamerikanske enkeltstater under
uavhengighetskampen, den siste av den lovgivende forsamling
under den franske revolusjon. Om disse erklæringer
gjelder det at de i veltalende vendinger beskriver selve
prinsippene. Men da disse beskrivelser ikke har fått form
av umiddelbare påbud, kan de stort sett ikke oppfattes
som annet enn henstillinger og råd til
lovgivningsmakten. Annerledes med de uttrykk for grunnsetningene
som vi finner i den norske grunnlov. De er ikke bare
formuleringer av prinsipper; de er direkte rettspåbud,
som må etterleves av domstolene. Enkelte av dem er
direkte omforminger av prinsipputtalelsene i
erklæringene av menneskerettighetene, noen er hentet fra den
nordamerikanske unionsforfatning, noen er av nasjonal
opprinnelse.
Det er særlig to menn vi skylder den klare juridiske
utformningen av Grunnlovens alminnelige bestemmelser:
President Christie og Justisråd Diriks. Men vi bør ikke
være i tvil om at disse to menn her var i
overensstemmelse med norsk lynne og norske instinkter. Helt fra de
gamle norske tingene før riket ble samlet, har
nordmennene anerkjent den grunnsetningen som i innledningen til
den gamle Frostatingsloven ble uttrykt slik: «Med lov
skal land bygges og ikke med ulov ødes.» Og i alle de
vanskeligheter vårt samfunn har måttet gjennomgå i
53
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
