- Project Runeberg -  Norsk røst i London : innlegg og stemninger på utefronten /
52

(1945) [MARC] [MARC] Author: Wilhelm Christian Keilhau
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grunnlovens ånd

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

som også bestemmer hvem som skal forvalte den
utøvende makt. Vi kan således si at det er
velgernes funksjon å sørge for at Norge bevares som et
politisk demokrati.

At den norske forfatning anerkjenner domstolene som
en statsmakt har på to tidspunkter fått betydning for
den norske selvstendighetskamp mot tyskerne.

Det første tidspunkt inntraff den 1;5. april 1940, da
det første ulovlige Quislingstyre ble tvunget til å trekke
seg tilbake. På dette tidspunkt befant konge, statsråd
og storting seg utenfor hovedstaden. Hoyesterett
besluttet da, som den eneste tilbakeblitte statsmakt, å
oppnevne et nytt statsstyre, det såkalte «Administrasjonsråd»,
som skulle overta den utøvende makt innenfor de
grenser okkupasjonen hadde satt. Hoøyesterett oppfattet seg
altså i denne situasjon som bærer av folkesuvereniteten,
— som auanmodet forretningsfører» for de andre
statsmakter. Der er ikke noen tvil om at Hoøyesterett her
handlet i Grunnlovens ånd.

Den annen gang da domstolenes selvstendige stilling
fikk betydning, var ved utgangen av 1940. Høyesterett
krevde da å ha rett til å avgjøre hvorvidt de av
okkupasjonsmyndighetene og deres håndlangerstyre utstedte
forordninger kunne kreve gyldighet etter folkerettens
regler. Da dette ble nektet, innleverte domstolens
medlemmer sine avskjedsansøkninger. Også i denne konflikt ser
vi at Høyesterett opptrådte som verner av
folkesuvereniteten og det norske rettssamfunn.

Denne strenge rettskarakter av det norske samfunn
som Hoøyesterett gikk inn for, kommer klarest fram i
Grunnlovens siste avsnitt, som er overskrevet
«Alminnelige bestemmelser». Her er gitt regler til vern om indi-

52

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 16:11:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norskrost/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free