Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Økonomisk og politisk planlegging for etterkrigstiden - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tene. Ikke desto mindre var det norske folk tør den
tyske invasjon nådd fram til en levestandard så høy at
tyskerne øyeblikkelig forkynte «nødvendigheten» av å
senke den med 20 prosent. Særlig gir den norske
skipsfart et iøvnespringende eksempel på den uavhengighet
av politiske grenser som et lands økonomi kan ha. Ved
utbruddet av denne krigen hadde Norge en handelsflåte
på 4,8 millioner brutto tonn. Bare Det britiske Imperium,
De forente Stater og Japan med Korea var foran oss i
tonnasje. I tankfarten lå Norge med sine 2,1 million
brutto tonn enda lenger fremme i teten, idet bare
Storbritannia og De forente Stater var foran. Norge nådde
denne stilling til tross for den kjensgjerning at landets
egen skipsbyggingskapasitet er temmelig ubetydelig.
Den av tyskerne oppstilte tvedeling av nasjonene etter
rikdommen på råstoffer innenfor grensene er i det hele
tatt resultatet av å blande sammen politisk og økonomisk
tenkning. Men det må innrømmes at utviklingen i
1930-årene gav en viss unnskyldning for tankefeilen. For i
tiåret før krigsutbruddet førte den politiske
begivenhetsgang til en stadig voksende avvikelse fra internasjonal
liberalisme på det økonomiske område. Vi kan definere
internasjonal økonomisk liberalisme som den automatiske
verdenshandels system. Internasjonal økonomisk
liberalisme betyr nemlig at enhver som er villig og i stand til
å yte en motverdi, fritt kan kjøpe på det internasjonale
marked. Under et slikt system er den enkelte ikke bare
politisk sett undersått av en enkelt stat, men samtidig
også en økonomisk verdensborger. For et folk betyr
systemet at dersom det er villig til å yte sitt tilskudd til
verdensøkonomien, er det sikret mot mangel på noen vare
som det ikke selv frembringer. Men i 1930-årene tok
statene i stadig stigende utstrekning kontroll over
utenrikshandelen. Import og eksport ble ikke lenger bare
63
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
