Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Økonomisk og politisk planlegging for etterkrigstiden - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bestemt av gjensidige behov og ytelser. Ved hjelp av
systematiske forbud mot innførsel og utførsel,
kvotetildelinger, valutakontroll og tosidig clearing gjorde landene
sin eksport og import til midler for sin statlige politikk
eller endog våpen i økonomisk krigsførsel. Enhver nasjon
kunne derfor bli grepet av en viss frykt for på et eller
annet kritisk tidspunkt å finne sin adgang til å skaffe
seg en eller annen særlig vare stengt av en eller annen
nylig pålagt restriksjon i et eller annet fremmed land.
Systemet med de såkalte økonomiske sanksjoner
representerte, selv om det i seg selv var ineffektivt, et nytt
skritt i samme uhellsvangre retning. Så meget kunne
derfor sies for aksepropagandaen om faren for de
råstoffattige land, at dersom tendensen fra 1930-årene var blitt
ført videre, kunne slike farer virkelig blitt aktuelle.
Hvis verden skal ha noe håp om en varig økonomisk
stabilitet etter krigen, er det uomgjengelig nødvendig at
politikerne forlater de reaksjonære tendenser som hersket
i 1930-årenes handelspolitikk. Heldigvis har vi mellom
lederne av den internasjonale politikk i dag en betydelig
personlighet som gjennom hele sin karrière har vært en
fullblods forkjemper for en liberal internasjonal
handelspolitikk: utenriksministeren for De forente Stater, Mr.
Cordell Hull. De forente Stater har også i prinsippet
forpliktet seg til å gå inn for fri internasjonal adgang
til varer. Og i Atlanterhavs-erklæringen har de store
angelsaksiske makter formet det fjerde prinsipp slik: «De
vil forsøke, med behørig respekt for sine bestående
forpliktelser, å gjøre det mulig for alle stater, store og små,
seierherrer og beseirede, å ha adgang på like vilkår til
verdenshandelen og til de råstoffer som trenges til deres
økonomiske velferd.»
Den egentlige mening av forbeholdet «med behørig
respekt for sine bestående forpliktelser» er, så vidt jeg
64
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
