Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Selbygmålets lydlære ved Amund B. Larsen - II. Etymologisk oversigt - Kap. 4. Eftertrykkets fordeling - Kap. 5. Tonelagenes fordeling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
(menneske) især i trestavelsesformer ofte har hovedtryk på 2den stav.
Altid səsõ’ [[** tone]] og səsär’ [[** ä-makron tone]] (således). Formedelst følelsesbetoning falder der
(næsten altid) eftertryk på 2den stavelse i oṣyƫƫ’əle [[** tone]] (adv. ustyrtelig).
og vistnok flere ord av den art.
En særegenhed som er stærkt udpræget ved denne dialekt,
men også findes ved mange vidt adskilte andre (mest sådanne som
besidder palataliseret n), er det, at et tonløst (en- eller proklitisk
anbragt) n kun efter vokal og efter tungespidskonsonant kan blive
simpelthen stavelsedannende (f. eks. sēṛ ṇ ser ham, hatt’n [[** tone n-underring]] hatten)
medens n efter læbe- og bagtungekonsonanter bliver palatalt og
foran sig får vokalen i, [[** rett-serif **]] en forbindelse som forudsætter temmelig
stærk bitone (f. eks. såg iᶇᶇ [[** å-makron g-stroke-bowl]] så ham, kām’iᶇᶇ [[** tone rett-ser.]] kammen); særlig er
det påfaldende i sådan stilling som i bæk’iᶇᶇ [[** oe-makron tone]] av oldn. bøˊkrnar, [[** sic tone ell. ø-acute? **]]
hvor de for sproglydene gjeldende love har bragt et tonløst n op
til stærk bitone.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>