Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fra Solers Finskøg. Ole Matson. - B. Sprogprøver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
IV.
Halldosvika.
Ve noḷenna på Fall’sjøa [[** tone]] på Håf’såkt-finnskoga [[** tone]] er de i vik,
sɐm kalles Halldosvika. Om hɐs’se [[** tone]] ho har fåt de nam’ne, [[** tone]] er de i
gammalt sægen, sɐm er sål’les: [[** tone]]
I fistniŋŋa finna var på skogom her, var de en finne, sɐm
hadde sli’i sæ ne der å bigd sæ i bæstu[1]. Hann hette Halldo å var
alei’ne. [[** tone]] Ærbe vill’’n-itte [[** tone + halvring]] jæra, menn levde mæst tå å stæḷa.
Einn’goŋŋ [[** tone]] hadde ’n [[** halvring]] vøri ne i big’den [[** tone]] å støḷi peiŋŋer. De var
spɐrsnø, så dɐm kunne sjå fæḷan hass, å di hann hadde støḷi frå’ [[** omvendt apostrof!]]
samḷe fɐlk [[** ((hvorfor ikke tykk l?))]] å sætte etter’n. [[** halvring]]
Da dɐm kåmm åt bæstun, var ’n [[** halvring]] Halldo inne, å dɐm stæiŋne
dɐ’ra [[** tone]] å laga sæ tell å sætta værme på hitta hass. Da bi’i’ne [[** halvring + tone]] ’n [[** halvring]]
å be fɐr sæ å tigge liv. Dɐm skulle få-atte peiŋa å allt ’n [[** halvring]] hadde,
dæssɐm dɐm ville spara ’n. [[** halvring]] „Kåmm me peiŋŋom fist!“ sa dɐmm.
Fi’inn [[** tone]] krafse fram hɐr eineste slant ’n [[** halvring]] hadde, å bagga[2] sto å to-mot
me krokete kḷør. Menn da dɐm hadde fått peiŋa, slo-dɐm-hæḷ-’n. [[** halvring]]
å brenn-op både bæstua å li’ke [[** tone]] fɐr å dɐlja åv, hɐr ɐm hadde jort.
Øvriheta fækk iŋŋa greie på de, å di sɐm hadde jort de, vart
[gån [[** sic, ingen avsl. ] **]] usnekke[3]. Menn laŋŋ ti etter var einn tå dɐm full, å da
gḷatt de tur ’n, [[** halvring]] hɐs’se de hadde gått-tell.
V.
Ve’telæinen.
Mei’skogen [[** tone]] seier dɐm er einn tå di ellste gaḷom på Finnskoga.
Nå er de i di’ger [[** tone]] gaḷgrein, me tette, væḷstånes bøn’ner. [[** tone]]
Mei’skogen [[** tone]] er svænsk nå; menn i gamḷe dar skær mæsta tå’n [[** halvring]]
ha hørt Nɐr’je, [[** tone]] tell. Ve-lag’ [[** tone]] søtten hunndre å fæmti vart grennselinna
milla Nɐr’je [[** tone]] å Svær’je [[** tone]] ånt’li [[** tone]] opp’høgginn. [[** tone]] Fɐre denn ti hadde de bære
vøri usekre rådeler[4] å mærkjer. Eitt ta di mærkjom var „Mei’skogs [[** tone]]
kjelle.“ Åver denn hadde linna gått frå gammall ti. Di nɐrske å
svænske å’versta [[** tone]] [5], sɐm jikk-op linna, visste itte hɐr Mei’skogs-kjella [[** tone]]
var å dæffɐr skulle finna, sɐm va kjinn der, te-framm denn å vitne.
Denn rætte Mei’skogs-kjella [[** tone]] lig’ger [[** tone]] austa ga’ḷa; [[** tone]] menn finna fɐḷde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
