Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fra Solers Finskøg. Ole Matson. - B. Sprogprøver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
dɐm væst’åver [[** tone]] å tedde fram i kjelle der å sa de var Mei’skogs-kjella. [[** tone]]
Der jorde dɐm ei på de dɐm sto på svænsk joḷ. Dɐm skulle ha
tigi joḷ leiŋ’ŋer ausst å hatt i sko’a [[** tone]] sine. Denn sto dɐm på me
dɐm svor, så de var lik’sɐm [[** tone]] sannt au da, på en måte. Detta jorde
finna, fɐr dɐm trudde de var likere å bḷi svænsker hell nɐrske.
Menn etter di vitnesmåḷi vart Mei’skogen [[** tone]] svænsk, å er de ennå.
Denn fiste sɐm bigde der, hette Ve’telæinen. [[** tone]] De var en fɐr’sæ [[** tone]]
kær, sɐm for vitt omkriŋŋ’ [[** tone]] me bråtåbrenniŋŋ å mirslɐiŋŋ. En tre
fjæḷoŋŋs væg noḷa Mei’skogen [[** tone]] er de nåa mirer, sɐm ennå kalles
Ve’telæins-miren. [[** tone]]
Einn goŋŋ var Ve’telæinen [[** tone]] i Avensåsa i barsel, å hann ga
krestniŋgs-oŋŋen dessa miren i gufars-gave. Hann tøkte full ’n [[** halvring]]
hadde mirslɐtter nukk sɐm låg nemmere hemme.
Menn denna fɐræ’riŋa kåmm-tell å dra meir etter sæ, hell
Ve’telæinen [[** tone]] å di are, som levde denn goŋ’ŋa, [[** tone]] teiŋte. Denn dag idag
er Mei’skogsbøn [[** tone]] hærme fɐr detta. Denn goŋ’ŋa [[** tone]] de henne, saullde
dɐm itte tem’mer [[** tone]] der; sko’gen [[** tone]] var de lite vært ve, å dɐf’fɐr [[** tone]] så bridde
iŋŋen sæ vire om denn. Menn sea dɐm bi’in’ne [[** halvring, tone]] å haugge å drive
tem’mer [[** tone]] tæ sæliŋŋs, vart de sporlag etter åk’ke [[** tone]] åtte sko’gen, [[** tone]] å da
var de grust å kunnja skaffe greie fɐr å ha hatt hanntiriŋŋ der.
Avensåsiŋŋa hadde vitner på, de dɐm hadde sli’i [[** tone]] mir’n, [[** tone]] å etter di vart
dɐm ægrer åver sko’gen, [[** tone]] å denn lig’ger [[** tone]] nå run’nom [[** tone]] å mil’la [[** tone]] mirom
au. De er i fæḷ skogviott, å i denn har de vøri høggi tem’mer [[** tone]] fɐr
flere mel’joner. [[** tone]]
Menn Ve’telæinen [[** tone]] va nå vist en fæḷ puksækk[1], etter sɐrn dɐm
seier. Væ’gen [[** tone]] milla de nɐrske å svænske bigdom går om
Mei’skogen, [[** tone]] å ner de kåmm fæḷsfɐḷk sɐm var alei’ne, [[** tone]] å såg-ut-tell å ha
peiŋer hell kɐspare varer, mɐḷja ’n [[** halvring]] dɐm å hov li’ka [[** tone]] i Mei’skogsåa. [[** tone]]
Denn ren’ner [[** tone]] like nea joḷe, å ner i’sen [[** tone]] jik-op om vårn, fḷaut dɐm
ne i Værmunns-sjøn, sɐm lig’ger [[** tone]] nåa bɐrsmåḷ[2] leiŋ’ŋer [[** tone]] nere. Hann
tøkte nukk itte de var støkt hell, menn var reint kæru tå de ’n [[** halvring]]
hadde jort. Ner’n [[** halvring]] hadde goe vænner hos sæ, brukte’n [[** halvring! ʿ˓]] å fɐlje dɐm
dit ’n [[** halvring]] hadde høvi li’ka [[** tone]] ut i å’a, [[** tone]] å da sae’n: [[** halvring]] „Her har de rulle
maŋŋe me guḷe sjinnbokser.“ Fɐlk brukte bokser tå stamp-reidd
æljehu mie tå tin, de leite.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
