Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fra Solers Finskøg. Ole Matson. - B. Sprogprøver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Skass’bærje. [[** tone]] Der fækk dɐm sjå denn fæḷe skogdørgen sɐm låg auståver
så laŋt aua kunne sjå. De var i viott på fḷeire mil, å da vart
somme tå dɐm molause. Dɐm tøkte de var likså fåfeiŋt å finnja
nåa røvarer å en liten krøtterskokk der, sɐm i sɐmmnål ti i heilæss,
å venn’-om hem’matt. [[** tone]]
Nåa tå dɐm ville freisste, å suḷe på leiŋ’ŋer [[** tone]] auståver etter
fæḷaom like åt Boviggen. Finna var kømne litt fɐr. Dɐm hadde
elle bæstua å haullt-på å skulle ba etter sli’te [[** tone]] sitt, da bagga kåmm.
„Nå er de værnt i Vig’gens [[** tone]] bo,“ hørde Bærjer-kæra de sa
derinne. „Værmere skær de bḷi,“ svara dessa, sætte støtt på dɐ’ra [[** tone]]
å jorde op værme i alle fire laft på bæstun.
Finna lae sæ på dɐ’ra de haḷest dɐm kunne, å freisste å
riv-opp-a; menn bagga hadde sætt-på så stærke støtter å sto å
haullt-mot ennda tell, så de var sɐm å klæmme på veig’gen. [[** tone]] Sea freisste
dɐm å staŋŋe sunn dɐ’ra [[** tone]] me i kḷøvju tå laven [1]. Menn de var så
tråŋŋt inni der, så dɐm itte kunne få rek’ti [[** tone]] slag, å dɐ’ra [[** tone]] var tå
kjukke, stærke fjɐḷar å hop’-sætt [[** tone]] me grove nagḷer.
Da dɐm sjønte de var urå å få-op dɐ’ra [[* tone]] å kåmmå ut der,
bi’i’ne [[** liten apostrof + tone]] dɐm å brute på ta’ke, [[** tone]] å dɐm fækk lette på de, au, så einn
tå finnom renne åver veig’gen [[** tone]] å hoppe ne. Menn baggen sto på påst,
fæḷu tell å ta-mot’n, [[** omvendt apostrof]] å i de samma ’n [[** omvendt apostrof]] kåmm-ne på joḷa, fækken i
slag i ska’ll’n [[** tone, omvendt apostrof]] tå ’n [[** omvendt apostrof]] staur, så ’n [[** omvendt apostrof]] stufte kaull å var dau me eitt.
Så sjønte di sɐm atte var, de var urå å kåmmå ut me makt,
å da bi’i’ne [[** liten apostrof + tone]] dɐm å bea fɐr sæ å tigge liv. Bagga skulle få-att
krøttera sine — ja allt finna hadde, bære dɐm ville slæppe dɐm ut.
Menn Bærjer-kæra meinnte nei: Nå skulle røvara tell, så de kunne
bḷi fredeli her’etter, [[** tone]] å folk få behaul’le [[** tone]] de dɐm hadde. Sea ba
finna, om itte kvinnfaḷk [[** tone]] å oŋŋer kunne slæppe å bḷi innebrenn.
Menn bagga ville itte de hell; dɐm ville få jort-åv me hele hærkje.
Finna skulle ha støkki en oŋŋe ut jønnom en gḷugge, menn di
are stappe ’n [[** omvendt apostrof]] inn att, seier ɐm.
Der brann bæstua opp å hele finnhushaulle, å da bagga
hadde stått å pæst så leiŋŋi dɐm tøkte de var nø’venndi, [[** tone]] tog dɐm
krøttera sine å reisste neåver tell bigs at’te. [[** tone]]
Ve Viggen er de ennå nåa svarte steiner, der detta skær ha
hennt, å di kalles ennå Røvarsteina.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
