Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fra Solers Finskøg. Ole Matson. - B. Sprogprøver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
i snø’a [[** tone]] me auk’sen [[** tone]] i næva, å nå bi’i’ne [[** apostrof + tone]] de ikappspraŋŋ på liv å
dø. De var tuhllette føre me mie å laus snø, så heis’sten [[** tone]] hadde
vont fɐr å kåmmå fram, å sommetir var gubben så nere, så ’n [[** turned-apostrof]]
haugg etter hikjillom på heis’sta. [[** tone]]
Da væssjøtten kåmm tell en bakke, sɐm sea kalles
Mærra-bakken, [[** skal bindestrek beholdes? **]] var heis’sten [[** tone]] spreiŋn å stufte; menn da hadde ’n [[** turned-apostrof]] så laŋt
fɐrspraŋŋ så gubben itte kunne nå-att ’n. [[** turned-apostrof]]
Væssjøtten nådde da fram tell fɐlk, å så vart de vistiriŋ på
Moḷgubben. Gubben å kjærriŋa gjorde sæ haḷe å nækte. Dɐm
teiŋte full dɐm skulle fribaŋke sæ. Menn de vart itnå tå; fɐr
dɐttera tell’sto, [[** tone]] å der’tell [[** tone]] me fann dɐm fɐḷkebein bådde i kjellara å
ti en damm på ga’la. [[** tone]] Di gamle [[** tone]] vart hæḷshøgne å skalla sætt på
stakar; menn jinnta slapp, ja fækk peiŋŋer ennda tell.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
