Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Vokalharmoni i Stodmaalet (Marius Hægstad)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
hikill [[**]] (høkill), kisill (krok (ei barneleika; smlk. gn. kisi)), šivill [[**]]
(skefill; [[** ogonek]] skjevel, ogso um tunne leggjer (šivilla)), [[**]] smlk. gn.
skofnungr [[** ogonek]] og skovlung hjaa Ivar Aasen), eitill [[**]] (isl. eitill) nykkill [[**]]
(lykill), šyššin (systkin), böyill [[**]] (bygill); — gnorsk tygill hev vorte
tȳl (grīm-tȳl). I ord paa -ill, -ell hev den lange palatal havt
innverknad paa vokalen fyreaat, difor: törill [[**]] (þyrill), törvill [[**]] (aarsgamall
grasrot som kjem upp naar jordi vert snudd, t. d. ved pløgjing).
— mykki [[**]] ell. mytti [[**]] (mykit), līti (litit), — hennis [[**]] (hennar).
Gamalnorsk vili heiter vilje eller vili, men i den bundne
formi viljin.
I gardsnamn finn me dette ljodsamhøve i: gūin (Gudin; af
Gudiniom Asl. Bolt 10), kippi [[**]] (Kippe), binni [[**]] (Binde); men fīve
(Five).
Dessutan er merkande at i alltid vert bruka som ending, naar
konsonanten straks i fyrevegen er ein tungerygg-ljod (palatal) eller
bb, gg, som ogso kanskje hev vore uttala palatalt i eldre tider.
Døme er: sokki [[**]] (sokket), smolli (smolle), skrolli [[**]] (skrolle [1]), [[** NB, en avsl. parentes for lite **]] runniŋ [[**]]
(runding), senni [[**]] (sengjer), bekki [[**]] (bekkir), [[** ogonek]] enni [[**]] (endir), [[** ogonek]] renni [[**]]
(rennir), [[** ogonek]] veddji [[**]] (veggir) [[** ogonek]] slönni [[**]] (slengjer), hörji (de va så hörji [[** kort-j]] me di
ɔ: midt imillom; huárigr), störki [[**]] (styrkir), sprann’i [[**]] (spranget),
bannis [[**]] (bannast), dansi [[**]] (dansar), malli [[**]] (mykje; marglega), plāj’i [[**; kort-j]]
(plagget), skalli [[**]] (skalle), tāk’i [[**]] (taket), vakin [[**]] (vakr), kårji (korger),
låkki [[**]] (lokeno), hælji [[**; NB to-etasjers kursiv-æ!]] (helgar), stabbi (stabbe), kaggi (kagge).
Etter dette er det sjølvsagt, at der i sume av dei dømi som
er nemnde ovanfyre, er dubbel grunn til valet av i som ending,
soleis i speiki, drykki, [[** begge]] təuji [[** kort-j, hvorfor mellomrom før i? husk thin n-b space]] ofl.
Derimot er endingi
II. e etter dei
midhøge vokalar: o, ō, e, ē, ø, ø, [[** makron]] ö, o, [[** overprikk]] ō. [[** overprikk]]
og dei laage: a, ā, å, å, [[** makron]] œ, æ. [[** den siste er kursiv ae (æ)! **]]
Døme: a. nsn. bōl’e [[**]] (borðet), sōt’e [[**]] (sótet), feŋ’re [[** tone]] (fingrit),
strēv’e [[**]] (strævet), trē’e (tréet), döŋn’e [[** tone]] (døgnet), kott’e [[**; o-overprikk]] (kiotet), [[** ogonek]] møte [[** makron]]
(møtet, gnorsk mót), aks’e [[** tone]] (axet), lass’e (lasset), skaft’e [[** tone]] (skaftet).
vatn’e [[** tone]] (vatnet), sahlt’e [[** tone]] (saltet), bān’e [[**]] (barnet), blā’e [[**]] (blaðet), fāt’e [[**]]
(fatet), gåŋne [[** hvorfor tomrom før e? husk thin nb space]] (gjenget paa grind), år’e [[**]] (áret), šænn’e [[**; to-etasjers kursiv æ]] (skinit), vætt’e [[**; to-etasjers kursiv æ]]
(vitit) æmne [[** to-etasjers kursiv æ]] (emnit). [[** ogonek]]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
