Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Kap. 9. Sænkning og åbning av vokaler.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
ǫ i ǫldr, (n.), at erstattes av œ i œld’ər [[** tone]] (m. gjestebudstummel) og
dets avledninger. I snœld’ər [[** tone]] eller snœldre (krølle på en tråd) ved
man ikke den oprindelige vokal; ordet er opståt av kontraherede
former av *snǫrull (?), *snørull og snerill; der høres også sneldre.
Efter dette er det vel muligt at overgangen ǫl > øl [[** ø-makron]] (n.) er ægte i
denne og mange andre dialekter.
Foran ᶇ ǫ i åᶇᶇ (f. onn), áᶇᶇ (f. and), håᶇᶇ, råᶇᶇ (rand),
stråᶇd’ã [[** tone]] (navn på en vis del av sognet), våᶇᶇ (m. jordrotte).
Ved ᶅ er der o i kåᶅᶅått, tåᶅᶅ (m. told), håᶅᶅ (n.), håhᶅt’e [[** tone]] (best.
m., stedsn.), måhᶅte, åᶅᶅ (høirøstet tale), og ǫ i tåᶅᶅ (m. toppen av
en gran- eller furustamme), våᶅᶅ og måske måᶅde (f. malle); når
man ved siden av disse har tręᶅᶅ (n. trold), så vil det jo synes
tvilsomt om ordet har åbning av vokalen (o), eller om det, ligesom
tilsyneladende i islandsk, udgår fra en form med ø, sammenlign
gårdnavnet ręᶅᶅsett, skrevet Rolset, ved elven råhᶅᶅ’ã, [[** tone]] *Rotlen. Avvigelse
i palatal retning fra oldn. o er i ordet troll almindelig i det
trondhjemske. Ved ᶁ er der o i bråᶁᶁ (m. stikkende brod, spirende korn
på ageren), skåᶁᶁe, àᶁᶁ, åᶁᶁe, men ǫ i håᶁᶁe (f.) og antagelig i
bręᶁᶁ (f. kant, f. eks. på en kop); efter sit kjøn (men ikke efter
sin betydning) synes dette at være oprindelig pl. av *bradd (n.),
stamme brazda; dog kunde der måske tænkes muligheden av at
senere udviklingstrin av z kunde have omlydt vokalen; men
der er vel neppe eksempel på denslags omlyd uden hvor s antog
udtalen r. Ved gg er der ǫ i dågg, hågg, lågg, tågg (v. præt.), vågge.
Foran kort k var der i oldn. o i fåkk (snefog) og lękk (låg), ǫ i
dråk [[** å-makron]] (pige), våkk (f.). Foran kort g var der o i fløg [[** l- ø-makron g-stroke-bowl]] (n. flugt, fart),
føƫ [[** ø-makron]] (foged), høg [[** ø-makron g-stroke-bowl]] (m. hu), tøg [[** ø-makron g-stroke-bowl]] (n. taug), men tręg [[** e-ogonek-makron g-stroke-bowl]] (n. traug), og ǫ i
løg [[** ø-makron g-stroke-bowl]] (m. dekokt av blade) og formodentlig også i dråg [[** å-makron g-stroke-bowl]] [1] (f. skjæker
av et vist slags). Foran kort t er der o i brätt (n. brudstykke), flätt [[** l-]] (n.
flydende fedt), lätt (m. lod, del), men med sænkning i råttiᶇᶇ (rådden),
skått (skud). Foran kort s er der o i båss (n.), ǫ i kås [[** å-makron]] (f. udslåt,
væsentlig kun som eller i stedsnavne). Foran oprindelig f, nu udtalt på
forskjellige måder, er der oprindelig o i dåviᶇᶇ [[** å-makron]] (adj.), gåv [[** å-makron]] (n.), làv [[** å-makron]]
(m.), dåmn (v.), såmn (v.), klåmn [[** l-]] (v.), åmn (m.), og ǫ i nåv [[** å-makron]] (f. laft).
Foran ð er der o i bå, må [[** å-makron begge]] (småt rusk), rœ [[** oe-makron]] (n. fiskehud), trœ [[** oe-makron]] (v.
træde; vokalen kunde også være fra oldn. pr. trøð), trœe [[** oe-makron]] (f. stang,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
