Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hann Him´jas-Pål å ‘n Krak-Laṛs. - Hann Tisk`-Erek.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Menn da de lei ut på haust’n, [[** tone]] tell de fɐḷk hadde møḷi å
kokt tå jɐravḷiŋen [1], vaṛt ’n [[** omvendt apostrof]] Krak-Lāṛs i Kjinnšøn kḷein.
De bi’i’ne [[** apostrof + tone]] litt smått me magarev, menn de auke på å vaṛt
vær’re. [[** tone]] Mat’n [[** tone]] hann åt, vaṛ ’n [[** omvendt apostrof]] itte stann tell å behaul’le; [[** tone]] de sto
tuṛ’n [[** omvendt apostrof]] sɐm i reip. Hann drakk både pepparmjɐḷk,
di’velstrækkbrennvin [[** tone]] å anne stæṛtt, menn ittnå hjæḷtte, å da de lei-på tell de kåmm
snø, så do ’n. [[** omvendt apostrof]]
Da šønnte alle åk’ke [[** tone]] de var, sɐm hadde šæmt-boṛt jo’ḷa [[** tone]] i
Dipåsa. Menn de tøkte nukk maŋŋe de ’n [[** omvendt apostrof]] Him’jas-Pål [[** tone]] hadde vøri væḷ
haḷhennt me ’n [[** omvendt apostrof]] Lā’ṛs. [[** tone]]
Etteṛsɐm fɐḷk seieṛ, skæṛ’n [[** omvendt apostrof]] Pål ha vøri gḷup tell å traulle.
Hann sa’a [[** tone]] šɐḷ hann skulle væra kæṛ tell å traulle, så de skulle bḷi
storgaḷ på høgste Eibærji. Menn de kåmm-en-itte tell å jæra, å
je har-itte høṛt nåe om hɐf’fɐṛ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] itte joṛdde de.
Hann Tisk’-Erek. [[** tone]]
Væstre Tiske-tɐrpe på Gru-Finnskoga vart bigd fɐr væḷ så
hunndre år sea, å denn sɐm bigde de, var einn sɐm hette Erek.
De var en di’ger, [[** tone]] stærk kær, gḷup tell å ærbe å en åveṛlag šøttar.
Hann vaṛ-så sek’keṛ tell å skute, så ’n [[**omvendt apostrof]] alleṛ skaut mist på
kåppår-tōšelliŋen [[** skal bindestrek beholdes?]] på i all’minndeli [[** tone]] ræffeḷmåḷ. På stæbburi hass håŋŋ de
hele hjeller me tørke skogs’-kjøtt. [[** tone]] Om hɐs’se [[** tone]] hann hadde vøṛtti så
go tell å skute fɐrtæ’ḷer [[** tone]] di gamḷe sålles:
Eiŋ’goŋŋ [[** tone]] en var i Gru-kjærkjen å jikk tæ all’ters, [[** tone]] tog en brø’e [[** tone]]
sɐm præst’n [[** tone]] hadde jitt ’n, [[** omvendt apostrof]] tur mun’na [[** tone]] å jømne de. De sætt’’n [[** tone + omvendt apostrof]]
sea på i tre å skaut på de, å da vaṛt de en bḷo-fḷækk der brø’e [[** tone]]
hadde vøri. Me de bḷo’e [[** tone]] smoṛdd’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] bɐṛšša si, å sea skaut ’n [[** omvendt apostrof]] aller
bomm meir.
Menn en Tisk’-Erek [[** tone]] kunne nukk meir hell de, hann kunne mana
di’ra [[** tone]] i jill’re [[** tone]] au. Einn vår vaṛ de fōṛnø, å ’n [[** omvendt apostrof]] Tisk’-Erek [[** tone]] å ’n [[** omvendt apostrof]] Pål
Skass’bærji [[** tone]] var ihop’ [[** tone]] i sko’ga [[** tone]] å skov råŋŋbɐrk åt krøtterom.
Da de lei tell denn ti’a [[** tone]] dɐm skulle ha mat, seieṛ ’n [[** omvendt apostrof]] Pål:
„De skulle ha vøri grust, om vi kunne ha fåt øss en hæra tell
mid’das [[** tone]] attått denna pannrisken“. „De toṛde full itte væra så reint
tur botvon de“, meinnte ’n [[** omvendt apostrof]] Erek; „jær-op værme du, så skær je
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
