Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hann Por´ro-Joan. - Tuss’n.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Hann Por’ro-Joan [[** tone]] skulle ha ut’rætte [[** tone]] i stoṛt å nitti ærbe me
traulliŋen sine, etteṛsɐm fɐḷk sae. Da gråbeina vaṛt så tvæṛt
boṛtte på Finnskoga fɐr en førråkjugu hell hæḷthunn’dre [[** tone]] åṛ sea, skull’ [[** tone]]
’n [[** omvendt apostrof]] Por’ro-Joan [[** tone]] ha traulle dɐm boṛt, sa dɐm.
Menn dɐm fɐrtæ’ḷer [[** tone]] hann skulle ha aŋre på de etteråt. Hann
vaṛt uvænner me granna sine å hadde jinne joṛt ’n [[** omvendt apostrof]] i pek me å
stæmne udir på krøttera hass.
Menn de var itte så lett å få joṛt nå. Bjø’n [[** tone]] var omtrennt
ut’ride; [[** tone]] de var-itte att anne hell en stækkæṛs lit’n [[** tone]] maurtæss her å
der. Gråbein vaṛ lannlist å rømt — jo gaupa var-att — pu, vaṛ
de nåe, da! Nei; hann Joan laut finnja på i anna rå, me
gråbein var boṛtte.
Menn me ’n [[** omvendt apostrof]] vaṛt sinnt på nå’n, [[** tone]] så skræ’mn [[** tone]] en me di hann
skulle traulle gråbein atten’ne [[** tone]] på Finnskogen, å hann fɐrsek’re [[** tone]] de
’n [[* omvendt apostrof]] skulle væra stann tell di, bære hann fækk šå i gråbeinfæḷ. Hann
skulle få-dɐm-tell å kåmmå så kjukt, så de skulle væra gråbein i
hɐṛ skogtapp.
Nåa gråbeinfæḷ seṛ de-itte ut tell hann skulle ha fønni; fɐr
hann do å itte hadde fått gråbein atten’ne. [[** tone]]
Tuss’n.
Di gamle [[** tone]] finna hadde tusseṛ, sɐm kunne dra mat å skaffe
væḷštann åt husi omtrennt’ [[** tone]] sɐm niss’n. [[** tone]]
Menn me de niss’n [[** tone]] kåmm me store å små heibɐḷar, så er e
mjɐḷk tuss’n [[** tone]] skaffer.
Tuss’n [[** tone]] er itte en skaftniŋŋ sɐm har vøri tell fɐr hell, de, menn
einn sɐm finna joṛde šɐḷve.
Dɐm tog skaf’te [[** tone]] tå en gammall soplime åsså råkkskruven tell
skrɐtt, å i gån-niste tell skalle. Detta tulle dɐm filler kriŋŋ, så de
vaṛ lekt i lite menniše. Fɐr å få liv ti ’n [[** omvendt apostrof]] laut dɐm deiŋŋe ’n [[** omvendt apostrof]]
tre tos’daskveller [[** tone]] ve en noḷrennes bækk. Om påskemårån skulle de
væra allelikest å deiŋŋe ’n; [[** omvendt apostrof]] fɐṛ da vaṛt de jes’vinnest liv. Be å
banne laut d«m au jæra me dɐm haulltes me deiŋŋiŋen.
Menn me dɐm joṛde detta, laut dɐm pæsse sæ væḷ så iŋŋen
såg dɐm, fɐr elles vaṛt de itte liv i tus’sa. [[** tone]]
I Laubærji på Grusåkt-skoga vaṛ de i kjærriŋŋ, sɐm haullt-på
å deiŋne tussæmne sitt en tos’daskvell. [[** tone]]
De var en gut sɐm hette Lā’ṛs [[** tone]] i grannstugun der. Hann var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
