219 (Norvegia - Tidskrift for det norske folks maal og minder / II Bind)

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Tuss’n.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

ute å renne etter jinntom, å me ’n [[** omvendt apostrof]] høṛde de vaṛ nåe, sɐm røṛde
sæ å let unner buskom neve bæk’ken, [[** tone]] luṛde ’n [[** omvendt apostrof]] sæ dit, å såg a
Kari sto å deiŋne filltulln, så slærven slåŋŋ tå ’n. [[** omvendt apostrof]] Menn liv vaṛt
de itte fɐṛ de hann såg på.

Mæst lik æns skulle de ha gått i Ka’nastɐrpi [[** tone]] i Jækklin au.

De var i kjærriŋŋ der sɐm hette A’nikka, [[** tone]] å ho haullt-på å
joṛde sæ tuss. Hann var fullt fæḷu, både me skalle å skrɐtt, ærmer
å bein. De var bære li’ve [[** tone]] sɐm vante.

Menn de skulle full bḷi i rå me di au, meint’ a A’nikka; [[** tone]] ho
jikk åt ’n [[** omvendt apostrof]] noḷrennes bækk å sætte tell å deiŋŋe. Ho trækste å
slo; menn liv vaṛt de itte. Detta tøkte a var raṛt; fɐr ho hadde
joṛt rek’ti [[** tone]] på alle jæḷer, slik sɐm de skulle jæras. Stærk tru hadde
a au, å da skulle de itte bomme.

Menn da de lei-på, å de ittnå liv vaṛt, greip sinne a, så ho
skreik: „Sendi para par jodas sængis“ [1].

Menn så trevali jikk de nukk itte me alle sɐm skulle jæra
tuss. De var maŋŋe sɐm hadde fått ’n [[** omvendt apostrof]] fullt fæḷu me liv å greier,
å hadde go nitte tå ’n [[** omvendt apostrof]] au.

Tuss’n [[** tone]] har i anne namn au, å kalles dradåkke. Somme seieṛ
de skrɐtt’n [[** tone]] skulle væra sɐm i di’geṛt [[** tone]] niste me i par kjæppeṛ tell
bein. I kn’om [[** tone]] vaṛ ’n [[** omvendt apostrof]] mjuk å le’u, mæst sɐm en fallkni.

Fɐr å få tuss laut dɐm slakte likeste ku’a [[** tone]] si. De vaṛ truli,
de var li’ve [[** tone]] tur ku’n [[** tone]] sɐm reisste inni tuss’n. [[** tone]]

I Kjinnšøa vaṛ de i kjærriŋŋ sɐm hadde tuss, å hann saug
mjɐḷk tur krøtterom åt are fɐḷk. Kjinšøfɐḷka hadde så mie mjɐḷk
så dɐm mæst itte viste hɐṛ dɐm skulle jæra tå a. Trau, boŋker,
såer å bitter sto mætte, å fæḷue tell å renn’-åver.

Samma goŋ’ŋa [[** tone]] hadde dɐm tuss på Ri’dahå, [[** tone]] stras jæmte
Kjinnšøa, å dessa tussa tog ærbe å fɐṛte’nesta [[** tone]] frå nan. Kjinnšøtuss’n
saug mjɐḷk tur Ri’dahå-krøtterom, [[** tone]] å Ri’dahå-tussn [[** sic, ingen apostrof her]] joṛde de samma
i Kjinnšøa.

Fɐḷ’ka [[** tone]] šønte au snaṛt detta å hjæḷte heṛ sine tusser. Dɐm
ga tussom sine mie å go mat, gotaḷa ve dɐm å ba dɐm væra fḷiŋke.

[1] De er nån fane (djævel) s«m står å ser på.

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Sun Dec 10 21:13:06 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/norvegia08/2/0237.html

		Norvegia - Tidskrift for det norske folks maal og minder / II Bind / 219 (1908) Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|