Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hann Lat-Mattes å Jo´das. (Et eventyr).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Sleigga vog fæmm våger, å de var-itte laŋŋe hætanne tell,
fɐr ho var fæḷu. Dɐm skulle hæḷe sla’ge [[** tone]] å pen’n [[** tone]] [1] på a, å ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes
skulle hennte hæḷvattn.
Boṛtte ve i kjenn hadde Jo’das [[** tone]] i vass-kar. De sto mætt me
vatt’n [[** tone]] fɐr å tettne. Di’geṛt [[** tone]] vaṛ de sɐm i lite hus, å vog hunn’dre [[** tone]]
šeppunn. Hann Mattes vaṛ stærk; menn de ka’re [[** tone? apostrof?]] ɐrke ’n [[** omvendt apostrof]] itte så
mie sɐm å lette en goŋŋ’, [[** tone]] å me ’n [[** omvendt apostrof]] šønte de, sætt’ ’n [[** omvendt apostrof]] sæ på i tuv
å tralle å såŋŋ.
Jo’das [[** tone]] sto å vennte å brenne opp kɐ’ḷa [[** tone]] i fånitta; menn hann
Mattes kamm itte me nåe vatt’n, [[** tone?]] å me de lei-på, laut ’n [[** omvendt apostrof]] gå-sta å
šå etter ’n. [[** omvendt apostrof]] „Hɐr bḷiṛ-de-tå-dæ!“ sa ’n [[** omvendt apostrof]] å kåmm fḷugenes i fullt sinne.
„Pu! skulle de væra nåe å kåmmå me denna veihlle butt’n; [[** ser ut som en prikk = defekt apostrof?]]
je ville ta hele kjen’ne [[** tone]] je“, sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes. „Au, au! jær itte de“,
skreik Jo’das [[** tone]] å reisste [[** + avsl. rusk??]] me ka’ri [[** tone]] unner ær’ma. [[** tone]]
Da sleigga var fæḷusmidd, skulle dɐm pusse a litt. De var
jupe [ēr [[** sic ingen avsl. ] **]] å sɐkkeṛ [2] ti a, fɐṛ ’n [[** tone]] Mattes hadde nɐkk itte vøri vire [3] raṛ
sleiggekær. Fil hadde dɐm itte, å dɐf’fɐṛså [[** tone]] skulle dɐm slipe a.
Hann Mattes nappe i steinhelle å la’a [[** tone]] unner sleigga, så de
vaṛ denn dɐm slifte.
Jo’das [[** tone]] drog. Toŋt jikk de; fɐṛ ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes kḷæmne på rae
briŋŋa å la’ [[** tone]] sæ på slipstein så toŋŋ en var.
„Du får bruke vett å fɐṛstann’ [[** tone]] å itte kḷæmme på så haḷt“ [[** NB komma mgl]] sa
Jo’das. [[** tone]] Sveitt’n [[** tone]] rann neåver annsekte hass. „Vi li’ter skure på,
skær vi bḷi fæḷu me desser“ [[** komma mgl]] sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes.
Hɐr goŋŋ hann løfte opp sleigga å såg-etter om ho var bḷaŋk,
kneip en i steinhelle å la’ [[** tone]] unner sleigga.
Jo’das [[** tone]] træḷe å drog; menn sleigga var mæst like svaṛt. Me
de dɐm hadde sliti ut en tol-tre [[** sic, ikke to-]] heller, lett ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes sleigga skure
litt nepå [[** rusk eller aksent etter dette?]] stein, så de vaṛt i par bḷaŋke fḷækker.
„Hɐr fin vill du ha sleigga?“ „Sɐm de vakkreste je haṛ sett“,
sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes. „Hɐr eṛ de da?“ „So’ḷa; [[** tone]] denn finns de itte einn
eineste mɐrk fḷækk på, å så bḷaŋk vill je ha sleigga au“.
„Je sins šø’ra [[** tone]] er vak’ker [[** tone]] je,“ sa Jo’das, [[** tone]] „å denn er svaṛt å
gvit, jussɐm sleigga eṛ nå; vill du sɐm je, så ler vi de væra nå“.
„Nei, sleigga li’ter [[** tone]] jæras fæḷu denn; vi kann itte gå-frå hæḷvjoṛtt
ærbe“, sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes.
Me de Jo’das [[** tone]] tørke sveitt’n [[** tone]] å haullt-åver aua, tog en Mattes
i steinhelle att å la-unner sleigga, sputte i nævan å kḷæmne på de
haḷest hann ɐrke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
