Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hann Lat-Mattes å Jo´das. (Et eventyr).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
„Du li’ter [[** tone]] fara finere, så du itte ølægger de du har om
hen’ner“, [[** tone]] sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes.
Jo’das [[** tone]] sokke å sætte tell å baŋke att. „Haṛ du mie tå dessa
bustom?“ „Å nei, itte så fæḷt mie; bære stinnstappe i par
tunnsækker“. Menn da Jo’das [[** tone]] høṛde de, hov ’n [[** omvendt apostrof]] sleigga å ga-sæ-åver.
Så hadde da Jo’das [[** tone]] [gått [[** sic, ingen avsl. ] **]] i kåppen [1] me di au.
Menn hɐs’se [[** tone]] Jo’das [[** tone]] prate å jilltre [2], så fækk en hannom
Mattes tell å jæra kon’trakt [[** tone]] at’te, [[** tone]] å Jo’das [[** tone]] tigde å ba så leiŋŋi å grannt,
tell ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes låv-ut hann skulle slæppe me fæmm år.
Da denn ti’a [[** tone]] var ute, kåmm Jo’das [[** tone]] å ville ha ’n. [[** omvendt apostrof]] „Nå
eṛ-du-da-full fæḷu?“ sa Jo’das. [[** tone]] „Ja rus vækk; hɐr eṛ de du vill
ha-mæ-tell å jæra?“ „Je haṛ nåa kjemser [3] rog boṛtti i rie her; du
kann treišše denn så leiŋŋi“, sa ’n. [[** omvendt apostrof]]
Menn me ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes hadde kømmi inn i ria, steiŋne Jo’das [[** tone]]
att dɐ’ra [[** tone]] å sætte værme på. Sea sto ’n [[** omvendt apostrof]] ute å pæsste på, så itt’ ’n [[** omvendt apostrof]]
Mattes skulle brute sæ ut.
Menn Jo’das [[** tone]] kunne itte væra meir hell på eitt steille hann
hell, å me de hann sto ve dɐ’ra [[** tone]] å pæsste, reisst’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes ut
jønnom gḷuggen på bakveigga å sætte tell skogs.
Jo’das [[** tone]] sto der å gḷeinte, tell ta’ke [[** tone]] datt, å da ’n [[** omvendt apostrof]] itte fɐrnamm’ [[** tone]]
nåe sem lea sæ, trudd’ [[** tone]] ’n [[** omvendt apostrof]] de var fɐrbi’ [[** tone]] me ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes å jikk-hemm.
Om mårån jikk Jo’das [[** tone]] dit att fɐr å šå, om de var-att nåe
tå ’n; [[** omvendt apostrof]] menn da Jo’das [[** tone]] kåmm-dit, satt ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes på branåsta’a [[** er dette apostrof eller loddrett strek? **]] å
grov i ɐsken.
„Sit’ter [[** tone]] du deṛ, du?“ sa Jo’das; [[** tone]] „hɐs’se [[** tone]] haṛ du hatt de i nætt?“
„Å de har itte vøri væṛst; de loŋke litt frå kvel’la; [[** tone]] menn på
måråsia [[** bindestrek skal vel fjernes?]] bin’ne [[** tone]] de å bḷi svæḷvoḷi“, sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes.
„Du får jær-opp litt værme“, sa Jo’das; [[** tone]] hann sto der å hukre
å fraus. Hann Mattes fann nåa rå ɐspekvister, drog-ihop å tenne
ti. De brann itte raṛt, bære sau, å taut vatt’n [[** tone]] tur dɐm.
„Hɐr er detta fɐr låt?“ sa Jo’das. [[** tone]] „Å, de er bære nåa
ɐrmer je la’ [[** tone]] dit, så dɐm skulle få værme sæ; leigg dæ der, så fåṛ du
mjukt unner ska’lln“ [[** tone ; komma mgl]] sa ’n [[** omvendt apostrof]] Mattes.
„Uš, uš! [[** sic, avsl. “ mgl **]] sa Jo’das, [[** tone]] „slik kær vill je itte ha nåe å bestel’le [[** tone]]
me“, sa ’n. [[** omvendt apostrof]] Derme reist’ ’n [[** omvendt apostrof]] å kåmm alleṛ [[** er ṛ et rusk og derfor feil? prikken er for langt under bokstaven]] att.
Så fækk en Mattes šå de vaṛ nåe Jo’das [[** tone]] var redd au.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>