- Project Runeberg -  Novelletter /
90

(1889) [MARC] Author: Alexander L. Kielland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Slaget ved Waterloo - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

overlegen Tone. Det var dog en ganske anderledes interessant
Personlighed end slig en gammel Departementshest som
Onkel Fredrik.

Idet han nu gik og samlede op Handsker og andre
Smaating, som Feltherrerne i Stridens Hede havde spredt
over Slagmarken, forat markere Positionerne, stødte han
ogsaa paa gamle Blücher. Han tog ham op og betragtede
ham nøie.

Det var et haardt Stykke Granit, knudret som
Sukker-Candis; det var næsten som om det lignede “Feldtmarechal
Vorwärts“. Hans vendte sig mod Kapteinen med et artigt
Buk:

“Tillad, Hr. Kaptein! at jeg gjemmer denne Sten.
Den vil bedre end noget andet gjenkalde i min Erindring
denne interessante og belærende Underholdning, for hvilken
jeg isandhed er Dem meget taknemmelig.“

Dermed stak han Blücher i Baglommen.

Kapteinen forsikrede, at det havde været ham en sand
Fornøielse at iagttage den Interesse, hvormed hans unge
Ven havde fulgt Udviktingen. Og det var den rene
Sandhed, han var ligefrem henrykt over Fætter Hans.

“Men sæt Dem nu ned — unge Mand, vi kunne nok
trænge til Hvile efter 10 Timers Kamp« — tilføiede han
smilende.

Fætter Hans satte sig paa Bænken og følte med
Ængstelse paa sin Flip. Han havde i Middagsstunden iført sig
den mest bedaarende, han havde. Den holdt sig lykkeligvis
endnu stiv; men han maatte sande Wellingtons Ord:
Natten eller Blücher! thi stort længer havde den ikke holdt
Stand.

Det var ogsaa et Held, at den varme Eftermiddagssol
holdt de Spadserende borte fra Volden. Ellers kunde der
snart have samlet sig et anseeligt Publikum om disse to

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Feb 14 12:38:11 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/novellett/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free