Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
moren er jo sandferdige folk.» — «Ja, du kan saa sige.» —
«0g logn maa det jo vsere, for det ved jo alle, at kommandaren
sin skule er den bedste i byen, og den, som seier til borgerne:
venstre om, saa gjor de venstre om, og: hoire om, saa gjor de
hoire om, han kunde vel sagtens faa skilt paa slig en frikar1
eller Frimann, ka de’ no e’, han heter, hvis som at det ikje
var logn.» Dermed gik hun hen og vasked sine hfiender.
Kommandoren sa ingen ting. Han bare stod og saa paa hende,
der hun kneiste med kappen, som om hun vilde sige: nu havde
hun gjort sit, nu fik han gjore resten. Og han tajnkte paa, at
det kanske var sandt, hvad folk mumled om, at Anne Serinne
var af hoiere byrd, end hun selv vidste; hun havde ialfald et
sedelt sind. Ellers var det ikke saa greit dette med Frimann.
For Frimann var en udmerket flink lserer, og kommandorens
skole var en handelsskole.
Men torsken gjorde stor lykke, da den kom paa bordet,
hvid og fast og kruset, som den var, og akkurat passe saltet.
Og da saa ryperne kom vidunderlig baset og brunct i sur flode og
smor, slig som bare Anne Serinne kunde gjore det, da blev det
ropt: «Anne Serinne frem. Anne Serinne! Anne Serinne!»
Og da daren til kjokkenet ikke vilde gaa op, reisle
komman-doren sig og gik ud og henled hende. Og han forte hende frem
ved haanden i hoitidelig parademarsj. Det havde han nu fra
monstringerne nede paa Engen.2
Men Anne Serinne monstred nok ogsaa paa sin vis. Hun
saa med de sorte oine udover bordet. Jo, der sad han, Frimann.
Han sad og hugged i et stort rypebryst.
Men kommandoren lofted sit glas og talte for Anne Serinne.
«Han vilde mindes,» sa han, «diglerens ord:
Den tjener, som med troskab gjor vor vilje,
er et klenodie, el lem af vor familie.»
Alle maatte bort og drikke med hende. Hun klinked med
1 Fri k ar: mester, en, som ingen kan overvinde.
2 En gen: aaben plads i Bergen, hvor borgervtcbningen ekserserte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>