- Project Runeberg -  Den norske Turistforenings Aarbog / for 1870 /
18

(1868)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

som en knivseg, så man skulde tro det formasteligt at klatre op,
når man först kom fra den anden kant. En af kammeraterne,
som var bleven efter på toppen, og hvem vi under liele
nedstigningen ei havde kunnet öine, så vi nu som en liden synål mod
himlen. Det var overmåde interessant at have et menneske
stående deroppe — et fnug mod den vilde, mægtige,
himmelstræbende natur.

Eidet er bredt, ved höire hånd har en Bessevandet omtrent
i niveau med sig selv, men dybt nede under et bråstup, til den
anden side ligger Gjendin; her bör man ei kige ud over, er man
svimmel, — man kan se stupet fra den anden side, når man går
over eidet. Tænk, om der gjennem eidet blev sprængt et löb, og
vandet styrtede fra denne höide ende ned i Gjendin — det vilde
ikke formindske indtrykket af denne mægtige natur.

Et praktisk forslag synes det mig at være, om
Turistforeningen anskaffede en båd på Bessevandet; derop er ridevei langs
Bessa; fra Bessesætrene og over vandet kunde da både damer og
ældre herrer tage og uden nogen anstrengelse få se eggen fra
eidet, som jo er det interessanteste og mest imponerende for den,
som ei kan klavre eggen både ned og op. — Opover var det
gruelig tungt og gik mest på fire, men inden lang tid var vi
igjen på toppen, hvor, som sædvanligt er så höit, en frisk vind
blæste, så vi måtte svöbe os i vore shawls for, varme som vi var,
endnu en stund at kunne sidde og nyde det mægtige skue. Uagtet så
höie, ja vore höieste plateauer og tinder omringer Gjendin, så ser
man dog ei fra söen selv noget til dem, da de alle, når undtages
Beshö, ligger længer ind på fjeldmarken, og Gjendin ligger dybt
nede imellem plateauerne; derfor står naturen her i mange
stykker tilbage for, hvad de bergenske fjorde kan byde, hvor höie
tinder hæver sig fra dal og fjord lige op — undertiden endog til
6000 fod over havet. Men her er ensomheden og fjernheden et
vigtigt og vægtigt moment, foruden de store syner. Og dog er
der ei ængsteligt; nei, når man på en solklar dag sender sit blik
udover, er der lyst og venligt i höi grad, naturen taler mægtigt,
men man föler, der er ei den vemod som på de uendelige
gråbrune vidder, thi her er farvepragt og stråleglands. Gjendin
glitrer blank og grön, og Besliö og alle de fjerne lettere snefjelde
rundt omkring virker rent oplivende ved sit söndagsliv; thi på en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:20:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ntfaarbog/1870/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free