JESUS KRISTUS nasjonalt-jordiske lykkedrømmer og apokalyptiske fantasier, betød hans forkynnelse en mektig forenkling og konsentrasjon. Med ubetinget visshet forkynte han rikets nærhet, uten å påberope seg inspirasjon og uten å kle budskapet i en mysteriøs, apokalyptisk drakt. Uhørt var at han tilsa fattige, sørgende, barn, tollere og syndere, ja hedninger del i dette rike. Domsforkynnelsen som hos døperen stod i forgrunnen, er hos Jesus vesentlig frelsesbudskapets dystre skyggeside: dommen skal ramme de rike, de selvtilfredse og overhode dem som ikke trenger eller som avviser frelsesbudskapet. Et fast drag i overleveringen er at Jesus ikke bare forkynte, men også gjorde u nder. Historisiteten av de enkelte underberetninger kan vi ikke kontrollere. Et drag som må ha vært karakteristisk, er den selvfølgelige myndighet hvormed Jesus gjør sine under, med et ord eller en enkel gestus, uten bruk av magiske formler eller midler, og uten noen intens bønnekamp. Jesu under skildres som maktgjerninger hvor noen søkte eller trengte hans hjelp, ikke som utvetydige guddommelige demonstrasjoner som overbeviste de vantro. Likevel var underne for Jesus et bevis på at Satans makt var brutt, Guds rike alt tilstede, han selv den som skulle komme. Det gjaldt å tro uten å ta anstøt, Matt. 12:28—29, 11: 5—6. Med døperen var den gamle tid til ende og det hendelsesforløp begynt som innledet rikets komme. I Jesu frelsesbudskap og maktgjerninger var riket allerede skjult tilstede. Om dette taler også liknelsene om gudsrikets hemmelighet: før den eskatologiske høst må det gå en såtid og veksttid (Mark. 4; Matt. 13). Muligheten for å få del i riket var for hånden, det gjaldt å oppgi alt annet for å gripe den. : Lærer. Jesus opptrådte ikke bare som profet men også som lærer, rabbi; underviste om Guds vilje, talte liknelser* og visdomsord, tolket skriftene og diskuterte med de skriftlærde. Påfallende var bare den myndighet han opptrådte med, uten å påberope seg noen tradisjon: »Jeg sier eder ...!» Det nye var også i Jesu lære mindre de enkelte tanker enn den veldige forenkling og kon- 151 sentrasjon. Guds bud, slik han utla det, gjaldt ikke en rekke enkelte handlinger, men den hele lydighet i alle situasjoner, uten noen reservasjon eller beregning. I centrum stillet han de to bud, kjærlighet til Gud og næsten, en kjærlighet som skulle være forbeholdsløs og omfatte fienden like vel som fellen. Radikalismen i denne lære umuliggjorde tanken om fortjenstfulle gjerninger og sprengte sideordningen av rituelle og etiske bud og den enhet av religion, moral og rett, som var et grunnlag for samtidens jødedom. Også Jesu lære stod i det frembrytende gudsrikes tegn, og innebar en konkretisering av kallet til å vende om. Lydigheten mot Guds vilje faller sammen med beredskapen til å ta imot hans rike. Men gledesbudskapet forblir det primære og overordnede; bergprekenen* begynner med saligprisningene. Det er av dem han har tilsagt riket at Jesus venter at de skal leve i samsvar med Guds egen betingelsesløse godhet og kjærlighet. Tanken om Gud som en kjærlig far kjente også jødedommen; men det fortrolige »abba» var ikke vanlig. Jesus gjorde Gud nærværende som den hvis tilgivelse var like ubetinget som hans krav. Gjennom hans egen sendelse virkeliggjordes Guds søkende kjærlighet og suverene godhet; liknelsen om den fortapte sønn er talt til forsvar for Jesu samvær og samfunn med syndere, likeså »arbeiderne i vingården», Luk. 15; Matt. 20. Menneskesønnen. Jesu virke hadde ikke åpenlyst messiansk karakter, han synes ikke offentlig å ha proklamert seg som M essias*. Likevel ble han henrettet som »jødenes konge», altså som et messiansk kongsemne. Overleveringen om at disiplene så på ham som Messias, Mark. 8:29, 11:1 ff., støttes ved den betydning den oppstandnes åpenbaringer fikk for dem. Den dype hengivenhet og den innbidte motstand Jesus møtte, må ha hatt en vesentlig årsak i at han, midt i menneskelig ringhet og ydmykhet, opptrådte med suveren myndighet, som Guds og hans rikes representant. Denne myndighet forklares best om han har sett seg selv som Guds Sønn, Messias. Sin egen 152