vikingetidens fremragende skipsbygningskunst. Utpreget nasjonale formelementer blander seg med impulser fra den begynnende normanniske retning ute i Europa. Tallet på stavkirker har vært henimot tusen, men det er bare ca. 30 som er bevart til vår tid (Lom, Vågå, Ringebu, Heddal, Gol). Av steinskulptur var det sparsomt i den romanske periode i Norge, men treskulpturen har blomstret, Kristus på korset, Maria og Hellig Olav har særlig virket inspirerende og skapt tallrike arbeider, hvorav en del er bevart. Ikke minst i stavkirkene fikk den gamle norske treskurd et nytt og fruktbart miljø. Det gjelder søylekapitelene, takvingene, men først og fremst inngangsportalen (Urnes i Sogn). Gotikkens store verk i Norge er Nidarosdomen i Trondheim. Den ble påbegynt i romansk normannisk stil, hvilket fremdeles preger tverrskipet. Gjennom et opphold i England fikk erkebiskop Eystein oppleve unggotikkens framkomst. Det resulterte i at langskip og kor ble reist i den nye stilart. Katedralen sto ferdig ca. 1200 som et herlig symbol på middelalderkirkens makt og kultur i Norge. Oktogenen, som dannet rammen om helgenkongens skrin, er et kniplingsverk i stein. Kirkens vestfront ble også etter hvert fyldt med skulptur. Johannesstatuen, som gjennom flere forfallsperioder er bevart like til vår tid, er blitt utgangspunkt for den restaurering som energisk har vært drevet med kirkens langskip i vår århundre. Domkirken i Stavanger stammer omtrent fra samme tid. Skiftet fra romansk til gotisk preger også denne bygning. Mens den treskipede basilika er tung romansk, er koret reist i den skjønneste gotikk. Treskulpturen levet videre i den gotiske tid, og maleriet hadde med sentrum i Bergen en egenartet utvikling. Flere antemensaler fra ukjente mestre er bevart. De utmerker seg ved en streng komposisjon, som kan minne om bysantinsk representasjonskunst, likeså ved en dristig og kontrastpreget koloritt (Olavsantemensalet). Både stein- og i stavkirkene har kalkmaleriet hatt flittig anvendelse til dekorasjon av tak og vegger. Mens renessansen ikke avsatte sterkere spor 22 673 KYRKOKONST i norsk k., kan barokkens virkninger spores særlig i de praktfullt utskårne altertavler og prekestoler, ja i kirkeinteriøret som helhet. Akantusranken svulmer med kraft og glede, og fargene er ødslet i et fantasirikt akkompagnement. Barokken reiste også enkelte monumentale kirkebygg. I Kongsberg er korskirkeformen trukket sammen til en sentralkirke med alter, prekestol og orgel i svulmende stigning over samme akse. Vår Frelsers kirke i Oslo ble innviet 1697. Med sitt arkitektoniske anlegg (korskirke) og med sitt praktfulle interiør ble den et mønster og en inspirasjon for en del av de kirker som senere ble bygd på Østlandet og Sørlandet. Elementene fra barokk og rokokko virker langt nedover i tiden i norsk kirkekultur. Vårt eget århundre har i kirkekunsten særlig markert seg ved monumentalmaleriet. En generasjon av malere med Henrik Sørensen i spissen har med stort hell gjennomført kirkemaleri i ekspresjonistisk stil både i olje- og fresco-teknikk. Det største samlede arbeid har Hugo Lous Mohr levert i Oslo Domkirke (1950). Også glassmaleriet har opplevd en renessanse i vår tid (Emanuel, Per og Maria Vigeland, Frøydis Haavardsholm o. fl.). Paramentikken, som siden reformasjonen har ført en kummerlig tilværelse i Norge, har i den senere tid vunnet stor interesse. Fremragende kunstnere og kunsthåndverkere har tatt opp et samarbeid som har gitt store resultater på dette felt. Litt.: L. Dietrichson, De norske stavkirker (Kristiania 1892); dens., Omrids af den kirkelige kunstarkæologi (Kristiania 1902); H. Fett, Norges kirker i middelalderen (Kristiania 1909); dens., Norges kirker i 16. og 17. årh. (Kristiania 1911); dens., Norges malerkunst i middelalderen (Kristiania 1917); dens., Vår Frue Jomfru Maria (Oslo 1937); dens., Hellig Olav, Norges evige konge (Oslo 1938); dens., En bygdekirke (Oslo 1941); flere forf., Norsk kunsthistorie (Oslo 1927); flere forf., Norsk kirkekunst (Oslo 1933); D. Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken (Oslo 1940); H. Engelstad, Messeklær og alterskrud. Middelalderske paramenter i Norge (Oslo 1941); flere forjț., Norsk kunstforskning (Oslo 1945); A. Bugge, Norske stavkirker (Oslo 1953). A. F. 674