MISJONSVITENSKAP kene teller 3,5 mill. medlemmer. Av disse kommer halvdelen på Brasil alene (sterkt luthersk innslag). De tall som er nevnt ovenfor, må tas med forbehold. Det er meget vanskelig, for ikke å si umulig, å gi en noenlunde pålitelig fremstilling av den statistiske stilling på m. Særlig gjelder dette den evangeliske misjon med sine mangfoldige selskaper, kirkesamfunn o.s.v. De statistiske data i f. eks. World Christian handbook (se nedenfor) er i mange tilfelle svært upresise. Opplysningene er også høyst uensartede. Den katolske misjon er heldigere stillet for så vidt som den har en enhetlig ledelse og organisasjon, og derfor kan langt lettere fastsette felles prinsipper for innsamling av statistikk og gjennomføre disse for de forskjellige områder. I de katolske oppgaver er som regel tatt med bare de som refererer seg til det arbeid som står under Propagandakongregasjonen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at en del av Roms innsats i »misjonslandene» kommer under andre instanser. Vi sikter til Kongregasjonen for ekstraordinære anliggender, Konsistorial-kongregasjonen og Kongregasjonen for de orientalske kirker. Se også Kristendomens utbredning, Missionens historie og art. om de forskjellige land. Litt.: Nærmere misjonsgeografiske og misjonsstatistiske opplysninger vil man finne i følgende arbeider: Katolske: Atlante delle missioni cattoliche (Rom 1948); Le missioni cattoliche (Rom 1950); Annuario pontificio per l'anno 1951 (Rom 1951); P. J. Rommerskircken, Die Fortschritte der Missionsarbeit 1926—1951 (i Euntes docete 1952 s. 11—834). — Evang eliske: World missionary atlas, ed. by H. P. Beach—C. H. Fahs (New York 1925); Interpretative statistical survey of the world mission of the Christian church, ed. by J. I. Parker (New York—London 1938); World Christian handbook; ed. by E. J. Bingle—K. G. Grubb (2. ed. London 1952); 0.G. Myklebust, Verdensmisjonen i tall (i Norsk håndbok for misjon, 2. ed. Oslo 1952, s. 188—191). — Om gresk-katolsk misjon, se S. Bolshakoff, Orthodox missions of to-day (i The international review of missions 1953, s. 275—284). 0. G.M. MISJONSVITENSKAP. Som selvstendig undervisningsfag og forskningsobjekt er m. en 1059 frukt av det 19. og 20. årh. Men det stoff og de spørsmål den arbeider med, er av atskillig eldre dato. Akademisk misjonsundervisning. Det første professorat utelukkende for m. ble opprettet i 1867 ved New College, Edinburgh. Dets grunnlegger og første innehaver var Alexander Duff. Dessverre ble det bare en episode. Det eneste professorat i m.i Storbritannia idag finnes ved Selly Oak Colleges, Birmingham (opprettet 1936). I U.S.A. ble det første »full professorship» i m. grunnlagt i 1884 ved Cumberland University. Eksemplet ble fulgt av Southern Baptist Theological Seminary (1899), Yale University (1906) o. fl. Alle de større teologiske høyskoler har efter hvert fått selvstendige lærerstillinger i m. Langt de fleste misjonsprofessorater i verden idag finnes i U.S.A. I Tyskland kom gjennombruddet med Gustaf Warneck (d. 1910). Gjennom sin virksomhet som professor i m. i Halle (1897 — 1908) og framfor alt gjennom sitt forfatterskap (se nedenfor) skapte Warneck epoke. Professorater i m. er blitt opprettet også ved universiteterne i Berlin, Tübingen, Hamburg og Mainz (alle i dette årh.). Sveits har to dosenturer i m. I Nederland har m. vært et fast fag ved statsuniversitetene siden 1877. Eget professorat ble oprettet 1939 (Kampen op Vrije Universiteit, Amsterdam). I København ble det oprettet et lektorat i m. 1918, dosentur 1924, personlig professorat 1939. Siden 1947 finnes det her et ordinært lektorat i m. Lund fikk dosentur i misjonshistorie 1919 og Uppsala ekstraordinært professorat i misjonshistorie og øst-asiatisk religionshistorie 1930. Siden 1949 har Uppsala et ordinært professorat i kirkehistorie med misjonshistorie. Ved Menighetsfakultetet i Oslo har det siden 1939 vært en full lærerstilling i m., siden 1946 dosentur. Helsingfors hadde i årene 1911—14 et dosentur. Også de katolske universiteter og høyskoler har anerkjent m. som en selvstendig teologisk disiplin. Begynnelsen ble gjort i 1912, da J. Schmidlin ble professor i m. i Münster. Senere er det blitt opp- 1060