Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Skatoll ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skatoll—Skime.
128
Skatoll n (eit slags skåp).
Skatt m kostbarhet, avgift; leggja — ;
leggja på —. -a (a) vi betale skatt.
Skattebok f. -bonde m. -emne n
skatteobjekt, -fut m. -gravar ni.
-kvitting f. -lette ni skattelettelse.
-pliktig, -setel m. -ting n. -tyngd
/ byrde, -øyre m.
Skattfri, -kammers n. -lagd adj,
-leggja, -meister m. -skyidig adj.
Skau f forhud på dyr. -hus n.
Skaut n seilskjøt ; hodeplagg, -a (a)
vi forsyne med „skaut", -e m =
skøyt ni.
Skav n noget avskavet. -a (skjev,
skov, skave) el (de) vt skrape, jevne.
Skavank m skade, feil, lyte.
Skav|ar ni skraper; pengeutpresser.
-en skrapet, -gras = skjefte n
skuregress.
Skavl m snedrive, styrtsjø; skave
jern. -a (a) pi drive sammen, -e
ni snefonn. -ut adj.
Skei /"skei; sylv–, kniv-, -bindar m.
-blad h*,rw.
Skeid n bane, vei; fart; løp; vedde
løp ; tidsrum ; kursus ; i eitt —, i
ett trekk, -a (a) vi løpe, kapp
renne. -a ut vi: løpe ut av ar
beidet; vt: avskedige fra arbeidet.
Skeid fole m veddeløpshest. -helg f.
-vinnar m herre i veddeløp.
-voll m veddeløpsbane.
Skeijarn n. -makar m. -mat mots
tur r mat.
Skeina (te) vi: flyve skjevt; flagre;
vt: såre.
Skeisja (a) vi gå på skøiter. -e f
skøite,
Skei|slag n (i vev), -stokk m.
Skeiv skjev, vrien, -a (a) vt: gjøre
skjev; vi: slingre.
Skeivatn n skjevann.
Skeivferd f uheldig ferd. -la (a) vt
bringe av lage. -leg uheldig, -na
(a) pi bli skjev, -øygd adj.
Skeptikar m. -sisme m. -sk.
Ski f (fl skier), -bakke m.
Skie f; ved- ; beit- ; vind-.
Skifer m = hellestein, skive
stein, -brot n. -helle f. -tak n
Skift n avdelt stykke; han hev ar
beidt eit langt — ; skiften : gjera —
på veksle i arbeidet; porsjon.
Skifta (skifte) vt skifte, dele; om
bytte, sml byta; — hamlet ; skiflas
på skiftes til.
Skifte n skifte, deling; omskiftelse
buet er under —; til -s skiftevis;
han hev ikkje — {el umbyté), har
bare den klædning han står og
går i; skiftested; skyss-stasjon ;
veien mellem to stasjoner; eit
langt —; skyss-.
Skifte bok f. -bruk n vekselbruk, -for
retning f. -greide / skiftevesen.
-laus ensformig -leg = um
skift e 1 e g. -rett m. -samling f.
-spor n (sml spor skifte), -stad
m. -stein /il.
Ski|føre n. -gard m. -hals m.
Skikk m sml sed; vis; lag; skap;
stell.
Skikk|a (a) (sml laga, skipa) vt
ordne; — seg opføre sig; forbedre
sig. — seg øeZ; — bod sende bud.
-a adj skikket, bekvem sml lag
leg, lugom.
Skikkeleg bra, forsvarlig; — stor
nokså stor; eit — menneske.
Skil n adskillelse, skjekten; gjera —
på; få— på få greie på; forskjel;
det er — på dei tvo ; av-; land- ;
skjell, billighet; gjera rett og — ;
han gjer — (eller rett) for pengane.
Skilla adj retskaffen, bra; ein —
mann. -a (a) vt skjelne; gjøre
rede for sig.
Skilderhus n.
Skildra (a) vt avtegne, avmåle.
-ing f og skilderstykke n skildring ;
skilderi, tegning.
Skilgard ni grensegjerde. -greide f
utredning, besked.
Skilja (skil, skilde) vt adskille ; skjelne;
avgjøre ; det skil mykje er stor for
skjel ; det skil ikkje meg det ved
kommer ikke mig, er mig like
gyldig, -jeteikn skilletegn, -jing/"
= -ning f.
Skilleg tydelig, rimelig.
Skilling /». -laus. -løyse /.
Skil|merke n. -nad /» adskillelse;
ulikhet, -ning f skjelnen; klart
omdømme, -ord n avtale; vilkår.
forbehold, -rom n skillerum.
Skils mann /" opmann, voldgifts
mann, -mun m forskjel. -mål n
skilsmisse.
Skilt n; dør-; lykel-.
Skiltvakt f.
Skilvegg m. -viseleg adj og adv
tydelig, utvilsom.
Ski løypar m. -løype f. -låm fskispor.
Skim e m opbrusning. -la (a) vi glimte ;
skjele, -lut lysplettet, skimlet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
