Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ø - Ølgeis ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ølgeis— Øyværing 193
Ølgeis m øldamp. -hus n.
Ølja (a) vt: opvanne; vi: gi varme;
omnen -r godt.
Ølkveis f delirium.
Ølmoe m ølrøk.
Ølost m (matrett).
Ølrøyk ni ølrøk.
01sle f opbrusning ; gjekkeri.
01 sol] m øllebrød. -supe f.
Øn|a (te) vi stirre villt; snøfte, -e f
sansesløshet. -en sansesløs.
Ør adv i sms; -gamal, -liten; -min
nug, osb.
Ør n anfall av svimmelhet.
Ør adj svimmel; forstyrret, meget
ophisset.
Ør|a (de) vi bli svimmel ; døse. -e f
= ørske f.
Ørje el øyr|e m (fl -e) (mynt).
Ørende adv; — liten = ørliten.
Ørflage f=ør n. -galen adj rav
gal, -gamal = utgamal eld
gammel, -leid adj meget kjed.
-liten, -mekt f avmakt, -mekta og
-mektast (a) vi bli avmektig.
-merkes adv blindt hen, vilt.
-minnug glemsom.
Ørn f (m) (fl -ar), -unge m. ørne -
ham m. -reir n.
Ørsk adj fortumlet, forvirret, -a (a)
pi tale i villelse, -e f. -en =
ørsk. ørskehøgd / utopi.
Ørsle f ørhet. -n = ørsk.
Ørsmå og ørende små.
Ørsta (på Møre).
Ør|trøyten utrettelig, -ung meget
ung. -vaken og -vakt adj utvåket.
-vill sansesløs. -vænast (test) vi
mistvile. -væne f håpløshet,
-væneleg håpløs, fortvilet, -vænt
adj n slemt. i
Øs m ophisselse, opbrusning. øs adj \
ophisset, vill. -a (te) ophisse ; -a
ein upp. -e f opbrusning, hissig
het, j
Øse ferd f fremfusende ferd. -møle
ti overgiven stemning. |
Øs|en adj opbrusende, vill. -ing f I
qpeggelse.
Øskje f eske. -lok n. i
Øsla (a) vi fjase, -le f fjas. j
[Øst] sjå aust. i
[Østa] sjå aust an. (
Østerdalen. i
Østfold fylke.
Øya (de) vt øve, oplære.
Øverheit f = styremakt.
Øyra (a) vi sette i bevegelse, drive
frem.
Øvre adj som er lenger oppe
Øvre Eiker.
Øvre Rendal.
Øvre Sirdal.
Øvst adj og adv øverst.
Øvsteprest m yppersteprest.
Øy f (fl -ar) øi.
Øya (a) vi klynke, jamre sig.
Øy|bu og -bue m øiboer.
Øyd a (øydde) vt gjøre øde; forøde;
bjørnen -est ut dør ut. -ar m; det
kjem -ar etter avlar, -e f tomhet,
øde sted.
Øyde n øde, forlatt tilstand; liggja
i—. -gard m. -hus n. -lagd adj.
-land m og n ødeland, -leite n
øde strekning. -mark f ørken.
-n adj forødende; øde. -stad
m.
Øydnad m forødelse. -n(e) f tom
het, stillhet, -sam ødsel, -sle /
forødelse; ødselhet, -slesam adj.
Øyebunad m. -folk fl.
Øyer (i Oplands fylke).
Øyestad (i Aust-Agder).
-øygd adj i sms: blå-, brun-.
Øygja (øygde) vt øine, få øie på.
øygjeleg synlig.
Øygna (de) vt = øygja.
Øyk m (fl -er) hest, øik.
Øyke|kjær adj. -leitar m.
Øykt eZ økt f arbeidstiden mellem to
måltider; middags- (fyre middag),
kvelds-, -a (a) vi kvile; slutte ar
beidet til et måltid.
Øyktebéte m mellemmat. -dag m
midaftens tid; mellemmaten på
den tid.
Øymark (i Østfold).
Øyr f (fl -ar el -er) sandbanke ved
elv. -a (te) grave; danne Bøyr" ;
-ast ned bli tildekket av sand.
Øyra n (b øyra, fl øyro) et øre.
-øyrd adj; låg-, slut-, osb.
[Øyre] sjå øyra n. R. § 52.
Øyr|e el ørje m (fl -e) en øre (mynt
og ei viss jordskyld), -ing m.
Øyrike n.
Øyrut adj full av sandbanker.
Øyslebø (i Vest-Agder).
Øystersjøen.
Øystre f stor ause el skål.
Øystre adj østre, østligere; på — sida.
Øyværing m øiboer ; innbygger av
Øyer i Gudbrandsdalen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
