Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
lykkebegrepets historiske utvikling, men det brakte meg ikke nærmere
problemets løsning.
Som en prinsipiell tilhenger av den marxistiske dialektikk hadde
jeg opprinnelig tenkt meg å undersøke lykken som funksjon av
forskjellige faktorer, psykologiske, fysiologiske, økonomiske og
sosiale, men selve det lykkens paradoks jeg kunne iaktta hos
meg selv og mine medmennesker i denne tiden så full av ulykker,
skuffelser og nederlag, ga meg en økende følelse av at metoden
ikke førte fram — og at jeg først måtte finne et svar på det
enkle spørsmål: «Hva er lykke?» Ved å kombinere den engelske
psykolog Hadfields sats om at lykken består i å utvikle sin
personlighet i retning av et ideal, med William Mc. Dougalls lære
om instinktsenergiene (som særlig Ingjald Nissen gjorde meg
oppmerksom på) kom jeg til at menneskets lykke består i
harmonisk utfoldelse av instinktsenergiene i retning av et ideal som
kan samle personligheten. En konsekvens av dette var at jeg
skrev et kapitel om «Humanismens ideal», hvor jeg særlig lærte
meget av den franske filosof Daniel Robs.
Skjelningen mellom lykken som opplevelse og lykken som evne,
og at den siste er en karakteregenskap er — så vidt jeg kan
forstå — bare «mitt eget», likeledes at jeg anvender
«romkoordinater» i min analyse av lykkeopplevelsen, men betegnelsene på de
tre kvaliteter har jeg fra Eivind Berggrav.
Etter på denne måten å ha fått fotfeste, prøvde jeg å bruke
min lykke-teori på mennesket i de forskjellige levealdrer. Jeg
hentet da stoffet fram fra egne opplevelser og fra den ganske
anselige masse litteratur jeg har satt til livs i livets løp, en
fortegnelse over mine kilder ville bli en svær bokkatalog! Om den
modne alder fant jeg for øvrig en utmerket håndbok i Walter
von Hollanders «Mennesket over førr», og Oscar Blochs klassiske
verk «Om Døden» har vært en hovedkilde når det gjaldt
opplysninger om alderdom og død.
Men selv om det gikk utmerket å anvende min lykketeori på
denne måten, var det noe som gjorde at arbeidet føltes underlig
forgjeves. Jeg hadde ikke oppnådd noen forklaring på den
«tross-alt-lykken» jeg selv følte og som jeg kunne iaktta hos mange av
mine landsmenn i denne grufulle tiden. Jeg forsto at lykken også
var et mysterium som bl. a. kom fram i heroismen og i martyriet,
og at den tredje «koordinat» i lykkeopplevelsen, den sjelelige,
den religiøse, til slutt er den avgjørende. Resultatet av denne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
