Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
erkjennelse var ny omlegging av stoffet. De litterære kilder jeg
har brukt, har jeg nevnt i selve teksten, men hovedkilden var den
opplevelse som Norge under pøbelveldet ga en hver eneste dag.
Jeg avsluttet mitt manuskript nyttårskvelden 1942, og etter
at det var blitt renskrevet, ble det gjemt på et sted hvor jeg anså
det sikret mot å falle i fiendens hender. Nettopp dette sted ble
i november 1943 rammet av en bombe fra et alliert fly, men
manuskriptet tok liten skade. Flere ganger er manuskriptet
brakt bort i påvente av husundersøkelse.
Når jeg i dag, i juni 1944, på ny legger det jeg mener er
«siste hånd» på dette manuskript, må jeg innrømme at det har
vært under omarbeidelse hele tiden, det har ikke vært ute av
mine tanker en dag i disse to og et halvt år. En av grunnene
til at jeg nå vil prøve å gi det sin endelig form er hensynet til
usikkerheten som blir større og større for hver dag. Om ikke
jeg overlever denne tiden, vil jeg gjerne at manuskriptet skal
gjøre det, slik at det en vakker dag kan bli en bok[1].
Jeg har jo fra første stund av vært klar over at «Mennesket
og lykken» ikke kan tenkes å utkomme som bok med mindre
vi vinner krigen. I en verden hvor nazismen har makten er denne
boken ganske umulig. Flere som visste at jeg holdt på med dette
arbeid, har spurt meg hvorfor jeg ikke kunne skrive den slik
at den kunne «passere» og utkomme nå under okkupasjonen. De
hevdet at det er nå folk trenger en slik bok. Til dette vil jeg
svare, for det første: Skulle jeg skrive boken slik at den kunne
utkomme i Norge under løgnens terrorregime, hadde jeg måttet
sløyfe alt som gir erfaringsgrunnlaget for det vesentlige. For
det annet: Det ville være toppunktet av hovmod å preke lykkens
kunst for dem som i dag opplever heroismens lykkeunder!
Det er i etterkrigstidens befridde Europa at denne boken
kanskje har et budskap å bære fram, et budskap fra dem som led,
også fra dem som bukket under i en grufull tid, men hvem
lykkens nådegave ble til del.
G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
